Hjørnestener trues

Dersom ikke det nyvalgte Stortinget makter å legge forholdene til rette for en robust og levende industri innenlands, kan de siste restene av konkurranseutsatt prosessindustri smuldre bort.

– Det som skjer i Norge, er stikk i strid med all annen industriutvikling. Politikken som føres, hindrer at Norge får en ledende plass innen de industrigrener hvor vi har naturlige fortrinn. Politikerne stopper fremtidig industri i Norge, sier generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro. Den tidligere statsråd fra Senterpartiet i Kåre Willochs regjering dundrer videre: – Det gis dårlige signaler fra politikerne til oss som driver industriell virksomhet. Den politikken som føres, gir det politikerne ber om: Færre arbeidsplasser i konkurranseutsatt industri. Dette er en ekstremt kortsiktig tenking.

– Politikerne må forstå at industriledere leser signalene og at dette påvirker hva vi gjør. Jeg er svært bekymret for norsk kraftkrevende industri, understreker Reiten som er sjef for Norges største industriselskap.

Hjørnestener

Langs Norges lange kyst ligger mange viktige hjørnestensbedrifter som er medlemmer i Prosessindustriens Landsforening (PIL). Lokalsamfunnet er svært avhengig av disse bedriftene. Hjørnestensbedriftens verdiskaping må multipliseres to–tre ganger for å finne samfunnets totale nytte av disse.

Sysselsettingen innen PILs bedrifter har falt mer enn innføring av ny teknologi skulle tilsi. Dette bekymrer PILs administrerende direktør Per Terje Vold dersom det reduserer verdiskapingen. Da får vi en trend som gjør oss stadig mer avhengige av olje og gass.

– Normal avskalling og nyetablering av bedrifter verken kan eller skal vi stanse, mener han. – Men dette må skje innen rammebetingelser som er på linje med våre konkurrentland.

Fordelene må utnyttes

– Norsk fremtidig industri må ta utgangspunkt i å utnytte våre komparative fordeler i verdiskapingen. Vi vil aldri kunne konkurrere med arbeidslønninger i Kina, India eller de aller fleste land i den tredje verden. Se på den kraft Kina nå kommer med innen magnesium, de har tatt 45 prosent av verdensmarkedet i løpet av fem år, understreker Vold.

Han sier det er om å gjøre å beholde det tekniske forspranget vi har skaffet oss ved hjelp av forskning, utvikling og videreforedling innen metaller, treforedling, petroleumsteknologi og fisk. Det er vi nødt til om vi skal kunne holde skansene.

Det blir enklere når den tredje verden, India og Kina kommer inn i verdens handelsorganisasjon (WTO) og opererer innen et felles rammeverk for global handel. De må også etter hvert komme med i klimasamarbeidet og drive under rammene fastlagt i Kyotoprotokollen.

– Norge kan konkurrere med høyteknologiprodukter dersom vi forsker tilstrekkelig, men ikke innen enkel masseproduksjon.

Regler for milliarder

Industrien må kunne stole på politiske vedtak. Stortinget må gi landet rammebetingelser som er på linje med konkurrerende land. De må også vare lenger enn livet til en mindretallsregjering – eller en stortingsperiode på fire år.

Sentrumsregjeringen lanserte i juni 1999 «Et enklere Norge».

Det var en prosjektkatalog over forenklingsprosjekter i forvaltningen. Katalogen etterlyser enklere forvaltning og regelverk. Hovedpunktene er bedre informasjon, enklere språk, bedre samordning og opprettelse av offentlige servicekontorer. Regelverket krever opprydding og tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon og innrapporteringsplikten må reduseres.

De administrative kostnadene for bedriftene for å etterleve lover og regler er beregnet til formidable 30 milliarder kroner årlig. Selv små forenklinger vil dermed kunne gi store besparelser.

Ikke bærekraftig

Hydros generaldirektør er meget skarp i sin kritikk av offentlig sektor, som han mener sløser med ressursene. – Offentlig sektor må effektiviseres. Tilstanden er begredelig. Vi må sette krav slik at tjenesteproduksjonen kan økes uten å endre bemanningen. En slik reform må gjennomføres hardt og brutalt skal den lykkes, mener Reiten.

Viseadministrerende direktør Kristin Clemet i NHO sier i et innlegg i Dagens Næringsliv at det føres en økonomisk politikk i Norge som ikke er bærekraftig. Hun peker på at vi har et av verdens høyeste skattenivåer og fortsatt vokser offentlig sektor som allerede er verdens største i forhold til folketallet. Rentenivået er nesten dobbelt så høyt som hos våre konkurrenter. Norge mangler arbeidskraft og konkurranseevnen svekkes år for år.

NHO-direktøren er ikke fornøyd med satsingen på nye teknologiske områder som mikroelektronikk og nanoteknologi. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir liten verdiskaping og hun påpeker at Norge er ørsmå innen bioteknologi.

Sterkt belastet

Selv om Norge er et høykostland, må industrien konkurrere med andre land. Norge ligger nesten på topp når vi summerer skatter og avgifter. Sverige ligger dårligere an, men der er nivået på vei ned. Skatter og avgifter må harmoniseres med øvrige land i Europa. Prosessindustrien ber ikke om særbehandling, men om å få arbeide under like forhold. Avskrivningsreglene på skatt er mindre gunstige for norske PIL-bedrifter enn for konkurrentene.

– I fjor unngikk vi så vidt en el-avgift, vi var tiltenkt en svovelavgift og fikk en konjunkturavgift på 1,5 prosent – egentlig en ekstra arbeidsgiveravgift. Da Stortinget gikk mot dette i fjor, fikk vi i stedet lavere saldoavskrivninger. Dette ga oss en ekstrabelastning på 2,5 milliarder kroner, sier Vold.

Han presiserer at når industrien over natten får slike ekstrabelastninger i et budsjettkompromiss, er det ikke rart den etterlyser langsiktige rammevilkår og forutsigbarhet. Men de folkevalgte introduserer tvert imot en usikkerhet som også klart fører til at utlandet nøler med å investere hos oss.

Liten tue

PIL følger el-avgiften med argusøyne. Ett øre i avgift kan bety en ekstrabelastning for bedriftene på fra 100.000 til 200.000 kroner per ansatt! – Derfor er dette en meget skadelig avgift – særlig fordi ingen av våre konkurrentland i Europa har denne type avgift, påpeker Vold.

– Det er viktig å unngå konkurransevridning vis-a-vis utlandet. Norge bør ikke påføre industrien miljøtiltak før EU-landene, men gjøre det samtidig.

PIL-bedriftene kom frem til en gunstig avtale innen svovelavgift. Istedenfor at selskapene betaler inn til statskassen en avgift uten miljøeffekt, betales dette provenyet inn i et fond som industrien eier. Fondet skal finansiere fremtidige rensetiltak. Der vil prosessindustrien ta sin del – 5000 tonn – i reduserte SO2-utslipp. Dermed kan Norge innfri protokollen på dette området innen 2010.

Store omstillinger

Norsk kraftkrevende prosessindustri omfatter smelteverk for forskjellige metaller ferrolegeringer, silisium, aluminium og magnesium. Totalt eksporterer denne industrien for 38 milliarder kroner (SSB 2001). Antallet sysselsatte innen området er 14.600.

Industrien er konjunkturfølsom. Den representerer hjørnestensbedrifter i svært mange lokalsamfunn. I 2001 har denne industrien vært preget av store omstillinger.

- Bjølvefossen i Ålvik har sagt opp nærmere 200 ansatte.

- Elkem Salten har stengt en ovn og 50 er uten jobb.

- Elkem Bremanger må stenge en ovn og permittere 120 ansatte.

- Fesil vurderer å legge ned virksomheten ved Ila Lilleby i Trondheim, 75 arbeidsplasser i fare.

- Norsk Hydro vurderer å legge ned magnesiumproduksjonen i Porsgrunn: 1000 arbeidsplasser.

I tillegg kommer alle arbeidsplassene hos underleverandører og i lokalmiljøet som er knyttet til disse hjørnestensbedriftene.