Tyskland er førsteønsket til NHO når det gjelder hvor norske studenter skal reise på studieopphold. Her fra Technische Universität Berlin. (Bilde: Technische Universität Berlin)

STUDIEOPPHOLD I UTLANDET

Hit vil næringslivet at norske studenter skal dra

Men det er ingen selvfølge at du får en bra jobb i Norge etter studier i utlandet, viser forskning.

– Vi dokumenterte at overgangen fra studier til jobb er ganske lik for de som har studert i utlandet og de som ikke har studert i utlandet. Hvis man ønsker å oppnå en vertikal karrierevei er ikke vitnemål fra utlandet i seg selv ikke en fordel. Nettverket og tilleggskunnskapene man skaffer seg i utlandet er ikke alltid etterspurt i det norske arbeidslivet, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved NIFU.

Hun har undersøkt hvorvidt studieopphold i utlandet virkelig er en fordel eller ulempe for norske og nordiske studenter.

Resultatene fra forskningen er omtalt i artikkelen «Degree Mobility from the Nordic Countries: Background and Employability» i tidsskriftet Journal of Studies in International Education.

Kan få internasjonale jobber

Forskningen viser at de som har studert i utlandet har større sjanser til å lande internasjonale jobber. Jobbene kan komme både fra det utenlandske, men også det norske arbeidsmarkedet.

Det gjelder i særlig grad for såkalt horisontal karriereutvikling, hvor arbeidstakeren kan fordype seg i et eller flere fagområder i stedet for å satse på en lederrolle oppover i bedriften.

– Norske og finske studenter er de som har størst sjanse til å ha slike jobber sammenlignet med studenter som tar hele utdanningen hjemme. Det indikerer at utenlandsk utdanning har mest verdi for enkeltindivider, og gir ikke automatisk hell på arbeidsmarkedet, står i artikkelen.

Les også: Her er verdens beste universiteter

Kommer tilbake

Forskningsartikkelen viser også til at situasjonen er ganske lik for hele Norden, bortsett fra på et punkt.

Mens de fleste norske og islandske studenter reiser tilbake hjem kort tid etter at de er ferdige med studiene, velger finske, danske og færøyske studenter oftere å bli i utlandet.

– Det kan hende offentlig støtte til studenter og andel studenter som reiser til utlandet spiller en rolle her. Sjenerøse støtteordninger oppmuntrer et større antall studenter å dra til utlandet, ikke bare de mest dedikerte.

Les også: Ikke skriv under denne kontrakten

Dra til Tyskland

Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo, anbefaler utenlandsopphold for norske studenter, men ikke hvor som helst i utlandet.

– NHO skulle gjerne ha sett at flere norsk studenter valgte de mange gode studiemulighetene i Tyskland. Landet er nest største Norges handelspartner etter Sverige. Det ville det vært en ubetinget fordel med flere nordmenn med god tysk språk- og kulturkunnskap. Selv om store tyske internasjonale selskaper bruker engelsk som konsernspråk, er gode tyske språkferdigheter ofte en nødvendighet når det skal forhandles om kontrakter, sier Turmo.

Han legger vekt på at Norge er et lite land og det norske språket er enda mindre. Derfor blir språkkunnskapene viktige i fremtidens arbeidsliv. Internasjonalt opphold gir verdifulle bidrag til arbeidslivet både når det gjelder språk og kulturkunnskap.

– Og ikke minst viktig: Man må skjønne kulturen. Det ville vært bra med flere norske studenter i BRIKS-landene også. Portugisisk, russisk og kinesisk er språk som det ser ut til å bli økt behov for i norsk næringsliv i årene framover.

Les også: Dette ser ikke bra ut på CV-en

Strategisk nødvendighet

Daglig leder i Alarga, Dilek Ayhan, jobber for å øke den interkulturelle kompetansen i norske bedrifter.

Hun sier at kampen om de dyktigste innenfor ulike fagfelt internasjonaliseres i større grad enn før.

– Det er tøff konkurranse om de beste hodene, og vi trenger absolutt dem som kan også hjelpe oss å navigere i en global verden. Det er god forretning i dag, og det er strategisk nødvendighet i fremtiden, sier Ayhan.

Hun mener at Norge er avhengige av å rette seg mot et internasjonalt marked. Særlig kulturforståelse er nødvendig å ta hensyn til ved etablering av et samarbeid.

– For å oppnå suksess i nye markeder trenger man ansatte som er i stand til å lese flere kulturer enn vår egen. Å drive forretninger for eksempel i Kina eller Russland krever en noe annen angrepsvinkel enn hva norske selskaper er vant med. Det handler om å bygge tillit og evne til å etablere gode relasjoner. Utfordringen er at man blir kjent og bygger tillitt så forskjellig i ulike kulturer, sier Ayhan.

Les også:

– Ingeniører egner seg ikke som konsulenter

Nær halvparten som tar olje-relatert doktorgrad i Norge er utlendinger

Her trenger de 300.000 ingeniører