ENERGISLUKERE: Store fasjonable kontorbygg med glassfasader kan bruke opptil tre ganger så mye energi som nødvendig. Men image betyr mye for selskapene. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
FORTSATT GLASS: I høringsprosessen foreslo SINTEF Byggforsk grenser for mengde glass i fasaden, men forslaget ble forkastet. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
FRISKE ØYNE: RIF vil at BE skal innhente en tredjepartsverifikasjon fra andre forskningsmiljøer. - Det får vi vurdere. Jeg vil ikke konkludere nå, men det er en mulighet, sier assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i BE. (Bilde: BE)

Het debatt om energiforskriften

  • Bygg

Uenigheten er stor mellom RIF og SINTEF Byggforsk om hvorvidt den nye energiforskriften (TEK) vil redusere energibruken i bygg.

I midten sitter Statens bygningstekniske etat (BE), som ikke vet hvem de skal lytte til.

- Dette er toppeksperter som er til de grader uenige. Jeg kan ikke si hva som er riktig og hva som er feil, sier assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i BE.

Ulike oppfatninger

I Soria Moria-erklæringen ville regjeringen gjøre lavenergiboliger til standard, og i dag snakker statsminister Jens Stoltenberg varmt om reduksjon i energiforbruket på 25 prosent med den nye energiforskriften. I fagmiljøene er imidlertid virkelighetsoppfatningen en helt annen.

Det begynte med at kravnivåene til energibruk ble satt ambisiøst lavt (130 kWh/m2 for kontorbygg) i høringsutkastet til ny forskrift. Dette ble imidlertid økt til 165 kWh/m2 etter protester fra byggenæringen, som fikk Kommunal- og regionaldepartementet med seg.

Nå var kravnivåene satt, men beregningsmetoden var fortsatt ukjent. Denne kom først i oktober, da energiberegningsverktøyet Norsk Standard 3031 ble utgitt.

Teori mot praksis

- Jeg tror aldri noen har klart å regne seg frem til at et bygg bruker mer energi enn 165 kWh/m2. Vi har regnet på et bygg som reelt bruker 311 kWh/m2, men som ifølge beregningsmetoden brukte 147 kWh/m2. Det virker som om aktørene i høringsuttalelsene ikke har sett spriket mellom teori og praksis. De har sikkert tenkt at ”vårt bygg bruker 310 kWh – det er en vanvittig skjerping dersom vi må ned i 130 kWh”, sier RIF-ekspert dr. Ida Bryn i rådgivningsselskapet Erichsen & Horgen.

SINTEF Byggforsk påpeker at energiforskriften legger opp til normert energiforbruk, ikke hvor mye det kan bli i brukssituasjonen.

- Ingen regnefeil

De reagerer på at det er blitt fremstilt som om de har begått en regnefeil i det underleggende arbeidet med forskriften.

- Det er ikke snakk om en regnefeil, men at beregningen ble gjort før den nye standarden var på plass. Nå må vi trolig justere beregningsrammene noe for de ulike bygningskategoriene. Det er uproblematisk, sier forskningsdirektør Terje Jacobsen i SINTEF Byggforsk.

- Jeg er enig i at det ikke er en regnefeil, men en metodefeil. Beregningsmetoden er altfor sensitiv i forhold til verdiene du legger inn når du skal beregne energiforbruket, kommenterer Bryn.

Jacobsen sier det ikke er beregningsmodellen som er følsom for variasjoner, men bygget og dets installasjoner. Slike ting rettes ikke ved å endre beregningsmodell.

Vil ikke tilbake i tid

Hun kan ikke se at den nye forskriften vil redusere energiforbruket, fordi den gjør det mulig å balansere tiltak som er energikrevende et sted i bygget, med tiltak som bruker mindre energi annet sted.

Seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk påpeker at det nå stilles krav til alle energiposter i et samlet netto energibehov, og mener denne nye beregningsmetodikken er eneste farbare vei:

- Å gå tilbake til komponentkrav, som i tidligere forskrifter, vil være å gå 20 år tilbake i tid, mener Dokka.

- Det er feil at det ikke blir noen endring med de nye reglene. Det er en rekke skjerpede krav, men det er riktig at nivået forskriften endte på og metodikken gir mulighet for mange utførelser av byggene. Dette gjelder spesielt næringsbygg med mye glass i fasadene.