Het branndebatt om Røros

  • nyheter_bygg

Det er eierne som skal brannsikre mens kommunen skal føre tilsyn, framholder brannsjefen.

Norsk brannvernforening har i årevis vært bekymret for mangelfull brannsikring av den fredede bebyggelsen i Røros sentrum.

Adm. direktør Dagfinn Kalheim i brannvernforeningen lurer på om ordføreren i Røros får sove når de mangler en brannsjef med kompetansen i orden.

Til Teknisk Ukeblad sier ordfører John Helge Andersen i Røros at han sover utmerket. Kommunen har satset sterkt på brannsikring de siste to årene.

Han føler seg litt overkjørt og mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etterlyser kun en registrering av rundt 80 fredede bygninger innen desember i år. Ikke iverksatte tiltak.

Brannsjef Ingvar Estenstad har 25% brannsjefstilling. Han sier få steder i Norge har kommet lengre enn Røros i systematisk brannsikring. Et kvartal i sentrum er snart ferdig sikret med vanntåkeanlegg på alle loft. I tillegg er det varslingsanlegg direkte til brannvesenet. Kommunen har ikke tekniske kapasitetsproblemer, sier brannsjefen.

Brannsikret i 2005

Hele Røros sentrum vil være ferdig brannsikret i 2005 dersom de kalkulerte 14 millioner kroner bevilges kontinuerlig. Ikke bare de 80 fredede bygningene skal brannsikres, men også alle tilstøtende bygninger. Bergstaden har med sin tette trehusbebyggelse potensial for en skikkelig bybrann.

- Dette er egentlig et pilotprosjekt. Det finnes ingen andre steder i Norge der så store deler av bykjernen er sikret som i bergstaden, sier Estenstad.

Ordføreren påpeker at brannsjefens kompetanse er bedre enn hos de fleste - selv om noen formelle papirer mangler. For øvrig er varabrannsjefen fullt oppgradert.

Ordføreren sier likevel at det er helt i orden at DSB stresser brannsikringen av Røros. Kommunen er i ferd med å inngå samarbeidsavtaler med tre nabokommuner for å styrke beredskapen. Fokuseringen kan fremskynde disse planene.

Brannsjefen poengterer at det er eierne som skal brannsikre, ikke kommunen. Kommunen skal føre tilsyn. Staten eier selv noen av bygningene og private eier og bor i enkelte fredede bygninger