Fra en forelesning ved HiOA (Bilde: Håkon Jacobsen)

Statistikk over norske studenter gir interessante tall foran søknadsfristen 15. april:

Her studerer de flittigste

Hvor tok studentene flest studiepoeng i 2011? Vi har svaret.

  • Karriere

Svar: Ved høgskolene i Akershus og Bergen.

Hvor flittige og arbeidssomme er studentene? Det kan måles på flere måter. En av disse er å se på hvor mange studiepoeng studentene tar.

I 2011 var det studentene ved Høgskolen i Akershus som i snitt skaffet seg flest studiepoeng, viser ferske tall.

51,1 poeng ble fasiten, noe som er mest blant alle universitetene og de offentlige høyskolene.

Høgskolen i Akershus er nå slått sammen med Høgskolen i Oslo. Også ved Høgskolen i Oslo var studentene flittige - målt i antall studiepoeng. De tok i snitt 46,6 poeng hver.

Et skarpere blikk på tallene avslører at produktdesignstudentene tok flest studiepoeng ved Høgskolen i Akershus, mens ingeniørstudentene tok flest studiepoeng ved Høgskolen i Oslo.

LES OGSÅ: Her strøk flest studenter 

Mange bekker små

– Å peke på den eksakte årsaken til dette, er vanskelig. Men flere søker til ingeniørstudiene, noe som betyr at vi kan ha fått bedre studenter ved enkelte studieprogrammer. Det kan være en av grunnene, sier Sturla Rolfsen, prodekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus' fakultet for teknologi, kunst og design.

Han viser til flere mulige grunner.

1200002859.jpg 

– Vi har også hatt fokus på gjennomføring de siste årene. Med Kvalitetsreformen kom krav om tettere oppfølging av studentene og mer tilbakemelding i løpet av semesteret. Nå foregår også mer av undervisningen i mindre grupper enn før og gitte arbeidskrav må være oppfylt før studentene får gå opp til eksamen. Vi har innført et system med bekymringsmeldinger og påfølgende samtaler med studenter som ikke har normal progresjon. Den maksimale tida de kan bruke på studiet er også redusert fra fem til fire år. Jeg tror at mange bekker små her har gjort at studentene må jobbe mer aktivt med studiene. Men dette betyr ikke at vi er fornøyd. Vi er stadig på jakt etter forbedringer, sier Rolfsen.

Tallene stammer fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). De viser at også i Bergen finnes det flittige studenter.

LES OGSÅ: Flere stryker ved høyskolene 

Yrkesnært

Høgskolen i Bergen er nummer to på lista. Der tok studentene 50,0 studiepoeng i løpet av fjoråret. Høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag samt Ålesund følger deretter.

Følger studentene studieplanene og gjennomfører studiene på normert tid, vil de ta 60 studiepoeng per år.

Ingen læresteder når opp til et slikt tall. Men med i betraktningen må tas at de fleste har en viss andel deltidsstudenter, som ikke skal ta 60 studiepoeng per år.

Statistikken viser også at studiepoengproduksjonen er større ved høyskolene enn ved universitetene. Det skyldes sannsynligvis i stor grad at høyskolene tilbyr kortere og mer yrkesnære studier, som som fremmer effektivitet og en rask fullføring.

LES OGSÅ: Her får du best karakterer

studiepoengproduksjon

Stor variasjon

Dette forklarer imidlertid ikke forskjeller mellom universitetene. Studiepoengproduksjonen ved universitetene varierte fra 34,1 til 45,7 poeng i 2011.

Universitetet ved miljø- og biovitenskap (UMB) kommer best ut med 45,7 poeng per student. NTNU og Universitetet i Stavanger er like bak, mens Universitetet i Oslo er å finne tredje sist på lista. På Blindern tok studentene 39,4 studiepoeng hver.

Dette er likevel bedre enn ved nye Universitetet i Nordland, som kommer aller dårligst ut. Der var poengproduksjonen kun 34,1 i snitt.

 LES OGSÅ: Flere stryker færre 

Halv fart

Pål Pedersen, rektor ved Universitetet i Nordland, peker på mange deltidsstudenter.

– Sammenliknet med en del andre institusjoner har vi relativt mange studenter som er tatt opp på studier med "halv fart" i forhold til normert studietid, sier rektoren.

Han ønsker seg likevel mer effektive studenter.

– Vi kunne ha ønsket oss at flere av våre studenter, både dem som skal ta fulltids- eller deltidsstudier, hadde hatt en bedre progresjon i sine studier. Vi får se på om vi kan gjøre noe med dette for framtida, sier Pedersen.

Strykprosenten faller