KJAPPERE: Overingeniør Vidar Karslen (t.v.) venter utålmodig på hva fagleder Oskar Fredagsvik får ut av den omfattende dataintegrasjonen i Statoil. (Bilde: Espen Zachariassen)

Her er Statoils nye it-plattform

  • IT

Integrerte operasjoner

  • Bruk av informasjonsteknologi for å øke utvinningsgraden, spesielt i reservoarer som nærmer seg slutten.
  • Ved hjelp av sensorer i utstyr og brønner sendes sanntidsinformasjon om produksjon og drift til driftssentre på land.
  • Her kan ekspertene vurdere boreoperasjoner, vedlikeholdsbehov og gi råd om driftsproblemer uansett hvor eksperten er stasjonert.
  • Tradisjonelt har eksperter reist ut på en plattform for å gi råd om og utbedre problemer. Og vedlikehold foregår vanligvis i planlagte intervaller uavhengig av utstyrets faktiske tilstand.
  • Gevinsten er bedre utnyttelse av reservoarene som følge av raskere og bedre beslutninger og kortere driftsstans.
  • Forventet gevinst av IO er 300 milliarder kroner, men foreløpig har bare fem prosent av norsk sokkel «smarte brønner» som gir et reelt utbytte av IO-teknologi.

Bergen: Fra sin pult i det tidligere Hydro-bygget holder overingeniør Vidar Karlsen oppsyn med 30 installasjoner. Her evaluerer han data fra tungt roterende utstyr, som turbiner, kompressorer og pumper.

Det nye senteret for flerfeltsoperasjoner ble etablert her i januar og er starten på neste nivå av integrerte operasjoner (IO) i Statoil.

Til nå har kritisk informasjon, som sanntidsdata fra produksjonen, blitt behandlet innenfor hver driftsenhet fordi det ikke finnes en felles løsning for selskapet. Årsaken er at de ulike installasjonene har ulike it-systemer fra ulike leverandører og tidsperioder. Derfor har for eksempel støttesenteret i Stjørdal kontakt med kun et par plattformer.





Forventninger

– Jeg har forventninger til det nye systemet, sier overingeniøren. Dagens overvåking er avansert nok, med sensorer som varsler slitasje og lekkasje, mobilvarsling og mulighet for å bistå en plattform fra hjemmekontoret når han går døgnvakt.

Den store forskjellen blir at Karlsen å jobbe i flere datasystemer for de ulike installasjonene for å få en samlet oversikt, enten det er en prosessinformasjon eller administrativ informasjon.

Statoil kaller prosjektet MapIT. Det ledes fra Harstad og skal samle all drifts- og produksjonsdata fra alle installasjoner – nasjonalt som internasjonalt. Hensikten er at medarbeiderne enklere og raskere skal få et helhetlig og korrekt bilde av situasjonen og dermed kunne ta bedre beslutninger raskere.

Gevinsten er bedre lønnsomhet som følge av økt utvinningsgrad. Ifølge Oljeindustriens Landsforening (OLF) har bransjen beregnet at integrerte operasjoner vil øke utvinningsgraden med 300 milliarder kroner.





Teknologien

Kjerneteknologien i generasjon 2 er en semantisk integrasjonsløsning fra IBM som har fått navnet Integrated Information Framework (IIF). Det fungerer på den måten at alle typer data blir merket, eller tagget. På den måten kan de samles på én plattform, uavhengig av type, alder og leverandør. Du kan enklest sammenligne det med å konvertere informasjonen til html-format som vises på en nettside.

Norske teknologer ved IBM Center of excellence i Stavanger har ledet utviklingen av IIF.

Les mer her: Endrer hele oljebransjen





Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om OLF som varsler at denne integrasjonsteknologien kommer til å snu hele oljebransjen på hodet. Tradisjonelt har mannskapet på plattformene styrt virksomheten selv. Med bedre informasjonsteknologi kom første generasjon integrerte operasjoner. Da ble mye ekspertise flyttet på land, og det ble etablert en rekke støttesentre langs kysten.

Neste generasjon, med mulighet for å samle alle slags data på én plattform, kan gjøre flere sentre overflødige. Og OLF ser for seg at leverandørene selv kan engasjere seg i driften, som at GE fjernovervåker turbiner fra USA.

SE HVORDAN: Simen Håkonsen
Klikk her for å se hvordan Statoil tar i bruk IBMs Integrated Information Framework til sin egen integrasjonsløsning Godi (stor illustrasjon, 1,3 MB).

Skepsis

Fagforeningene har ikke sansen for en slik utvikling, som Teknisk Ukeblad har omtalt tidligere. Verken Safe eller Industri Energi føler seg trygge på at sensorer skal være avgjørende for sikkerheten, og de varsler at den tunge plattformekspertisen vil dø ut.

Les mer her: Skeptisk til ny overvåking





Tar inn eksterne

– Tanken bak den nye teknologien er å legge til rette for at dagens organisasjon skal gjøre en bedre jobb, sier fagleder for integrerte operasjoner Oskar Fredagsvik hos Statoil.

Selskapet har planer om å trekke eksterne inn i overvåkingen, men ikke på den måten som OLF skisserer fremtiden.





Ikke som OLF

– Nei, det er ikke tilfellet i det hele tatt. Derimot kan en leverandør som er dyktig på å overvåke eksempelvis turbiner hjelpe oss med å gjøre en bedre jobb. Da kan det være aktuelt å overføre data og opprette direkte kommunikasjon for å få til det. I dag sender disse selskapene sine eksperter rundt i hele verden, og vi har jo ikke nytte av at de bruker mye tid på fly og flyplasser. Da er det bedre å ha tilgang til dem når vi har behov for det, sier faglederen.

KOMPETANSE: Fagleder for integrerte operasjoner Oskar Fredagsvik (t.v.) og IO-leder Svein Ivar Sagatun fokuserer mer på økt kompetanse og sikkerhet enn tap av arbeidsplasser med den nye teknologien.

Store mengder

– Vi snakker om store datamengder som vi noen ganger må ha ekstern eksperthjelp for å tolke, og på denne måten kan våre egne eksperter få en ekstra muskel. Men det er uaktuelt å flytte overvåkingen ut av landet, sier Fredagsvik.

Selskapet går heller ikke med på at teknologien går utover sikkerhet og kompetanse.

– Mye av poenget med å samle data er at medarbeiderne slipper å bruke tid på å sy sammen informasjon fra flere kilder, men kan bruke kreftene på det man egentlig har ekspertise på. Støttesentrene driver proaktivt ved at de deler erfaring. Har man kjørt seg fast ett sted, ligger den erfaringen tilgjengelig, så man kan forhindre at det samme skjer andre steder, sier Svein Ivar Sagatun, leder av Statoils konserninitiativ for integrerte operasjoner.





– Banebrytende

Nylig inngikk Statoil en femårskontrakt med IBM om levering av den nye integrasjonsplattformen.

– Vi gikk bredt ut i markedet og fikk flere tilbud før vi endte opp med IBMs løsning, sier Sagatun. Det hører med til historien at Statoil kjenner IIF bedre enn andre systemer gjennom sin deltakelse i FoU-prosjektet Tail. Her samarbeidet selskapet med IBM, ABB, SKF og tidligere Aker Kværner om mulige IO-løsninger.

MapIT er Statoils egen forlengelse av Tail.

– Denne plattformen har vi foredlet videre til vår egen tilpassede løsning, som vi kaller Global Operation Data Integration, forkortet Godi, sier Fredagsvik. Etter eget utsagn kom han opp med denne betegnelsen sent en kveld da han søkte inspirasjon.

– Dette er banebrytende, at vi kobler systemer med hverandre - ikke bare fra én kilde, men fra flere kilder samtidig. Vi merker stor interesse i bransjen for det vi nå har kommet opp med, sier faglederen.

Han kjenner ikke til at andre selskaper benytter en så avansert løsning.





Neste skritt

Neste skritt blir å sørge for at databrukerne i Statoil kan ha nytte av all informasjonen. Den første applikasjonen som er under utvikling kalles Real Time Visualisation, RTV.

– Her skal sluttbrukerne on- og offshore få en grafisk fremstilling av sammenstilte data som en hjelp i arbeidet med å optimalisere produksjonen, sier Sagatun.

Ingen våger seg på et konkret tidspunkt for når den første komplette løsningen for neste generasjon integrerte operasjoner er på plass. Forsiktige antydninger dreier seg om 2013.

– Dette er en kontinuerlig prosess, lyder den offisielle meldingen fra Sagatun.

Hele apparatet baseres på åpne standarder, og den grunnleggende plattformen IIF er bygget på industristandarder.

– Hensikten er at vi skal kunne bygge ut systemet uten å være avhengig av én leverandør eller én teknologi, sier Fredagsvik.





Tusen på tusen

Mye må på plass før MapIT går fra prosjekt til vanlig driftsmodus. Når alle får de samme verktøyene på skjermen, kan de også forholde seg til det samme settet med arbeidsrutiner.

Det arbeidet startet opp for en god stund siden og er i sluttfasen.

Dermed kan en medarbeider som er opplært til å jobbe på, eller opp mot én installasjon raskt gå i gang med tilsvarende arbeid på en annen installasjon eller støttesenter uten omfattende opplæring i nye rutiner.

– En stor jobb blir i tillegg å kvalitetssikre alle data, sier Fredagsvik.

Hver eneste bit med informasjon, som trykket i en brønn, har et eget identitetsmerke for å kunne gjenkjennes når det kjøres gjennom integrasjonsverktøyet Godi. Totalt er det snakk om flere hundre tusen data, eller signaler, som skal behandles.





Ønskeliste

I årene som kommer vil Statoil fylle på med stadig flere applikasjoner. Øverst på ønskelisten står generell tilstandskontroll, mer effektive planleggingsverktøy og logistikkfunksjoner.

– Hvor dette vil ende, vet vi rett og slett ikke. Vi kan sammenligne det med mobiltelefonen, som vi bruker til mye mer nå enn da den kom. Nå har vi en plattform for videreutvikling, og her kommer både ansatte og leverandører til å bidra med gode ideer, sier Fredagsvik.