Store automasjonsceller bygges opp for kunder på Hønefoss. De er med på å beholde produksjon i Norge. (Foto: Tore Stensvold)

TRONRUD ENGINEERING

Her er selskapet som hjelper andre norske selskaper med å beholde produksjonen i Norge

Mener mange lar seg blende av enkle regnearkoppstillinger når de flagger ut.

På Eggemoen, like utenfor Hønefoss, sitter et 50-talls ingeniører og doktorander og spesialtilpasser produksjonslinjer for norske kunder.

Det var Tronrud Engineering som bisto Sapa Magnor med å automatisere og robotisere produksjonen og ferdiggjøringen av aluminiumslister for Berry Alloc.

Dermed ble produksjonen overført fra Kina til Norge.

Lar være å flagge ut 

Den type eksempler er det ikke så mange av, ifølge Tronrud Engineering.

– Det vi ser i langt flere tilfeller av at bedriftene lar være å flagge ut. De beholder produksjon her i landet fordi de blir mer effektive ved å automatisere, sier salgsdirektør Rune Nordby i Tronrud Engineering.

Han viser til at arbeidskraften er i ferd med å bli dyrere i såkalte lavkostland og at innkjøpsprisen på en robot er temmelig lik.

Salgsdirektør Runar Nordby, Tronrud Engineering, foran skryteutstilligen med ulike produkter i titan og andre materialer.
Salgsdirektør Runar Nordby, Tronrud Engineering, foran skryteutstilligen med ulike produkter i titan og andre materialer. Foto: Tore Stensvold

Selv om det er en trend med «homesourcing», kunne det vært enda flere som flagget hjem – eller flere som bør tenke langsiktig og investere i en moderne, digitalisert framtid.

Selv om det snakkes om Industri 4.0 eller Norge 6.0, er det et stykke mellom festtaler, liv og lære.

- Norske bedrifter er for treige til å ta i bruk ny teknologi, automatisere og å ta skrittet over i den digitaliserte framtida, sier Nordby.

Excel-forføring og skilsmisse

Han mener det er mange som lar seg blende av enkle regnearkoppstillinger.

– I mine øyne er det kortsiktig. Det kan se ut som man sparer produksjonskostnader ved å flytte ut. Men det er mye du aldri kan få fram via et Excel-ark.

Likevel er det fortsatt flere som flytter ut produksjon enn som flagger hjem.

– Det sitter langt inne å flytte hjem når du først har outsourcet. Å flytte ut er som å gifte seg, å flytte tilbake er som å skille seg.  Det er langt tyngre, sier Nordby.

0,5 + 0,5 – og langt fra mål

En robot koster cirka en halv million kroner. Så må den ha gripere, verktøy og programmeres.

Før den er tatt i bruk, har den kostet bedriften i overkant av 1 million kroner. Men det gjenstår fortsatt en god del før den gjør det samme som et menneske.

– Det er først når du bygger opp prosesser rundt og setter den i et produksjonssystem at du oppnår gevinster, påpeker Nordby.

Maskineringsmaskin programmeres.
Maskineringsmaskin programmeres. Foto: Tore Stensvold

I Norge selges det ca. 100 nye roboter i året. Våre naboland Danmark og Sverige selges det henholdsvis tre og fire ganger så mange. Norge henger etter, og vi har utfordringer med produksjonsvolum.

Store aktører med finansielle muskler og store produksjonsvolum går fortest fram. De investerer mest og får raskest inntjening på investeringen.

Intelligens

– I Norge er det småvolumproduksjon og behov for rask omstilling slik at vi kan benytte roboten til mange ulike produkter. Det er her norske bedrifter med kunnskapsrike og kreative ansatte, både ingeniører og fagarbeidere, er flinke til å utnytte potensialet. Smarte løsninger skaper de ekstra verdiene som gjør det mulig å fortsette produksjonen i Norge, sier Nordby.

Neste skritt er lærende roboter. Digitalisering med utnyttelse av IoT – internett of things.

Det genereres enorme mengder data i enhver bedrift og dets utstyr og prosesser. Det er «bare» å høste og utnytte det til å forbedre prosesser, produkter og tjenester.

– Først når vi samler inn og bearbeider digital informasjon, får vi fullt ut benyttet potensialet, sier Nordby.

Han mener den norske modellen med flat struktur, kreative ansatte som tenker selv og tar ansvar, er et fortinn som kan utnyttes.

Isoporfisk

"Isoporfisk" på samlebåndet. Roboten skal lære seg til å se former og finne flekker som den skal fjerne fra fiskefileter.
"Isoporfisk" på samlebåndet. Roboten skal lære seg til å se former og finne flekker som den skal fjerne fra fiskefileter. Foto: Tore Stensvold

Inne i en hall står to ingeniører rundt en maskin med robot, transportbånd og en rekke sensorer og kameraer.

Isoporbiter i ulike størrelser og former sendes på båndet.

Roboten reagerer. Av og til med tilfredse smil hos ingeniørene, andre ganger med hoderisting. Roboten feiler. Litt omprogrammering på en PC og nye forsøk.

– Sammen med Sintef utvikler vi automatisert flekkfjerning på fiskefileter. Utfordringen er at alt som kommer på båndet har forskjellig størrelse, form og tekstur. Vi må få systemet til å se fisken og få den til å finne og fjerne flekkene raskt og riktig, forklarer Nordby.

Norsk fiskeindustri er på jakt etter automatiserte løsninger så de skal slippe å sende fisk til Asia for filetering og deretter tilbake til Norge og Europa for salg over disk.

Spesielt fersk er ikke fisken etter noen måneder jordomseiling. Spesielt miljøvennlig og ressursbesparende er det heller ikke.

– Dette er kjernen i lærende roboter. Den må se hver enkelt fisk som kommer på båndet og behandle dem individuelt, sier Nordby.

På samme måte er slakterinæringen også ute etter å få lærende roboter til å skjære opp skrotter riktig.

Glassrør

Tenkeboksen til Arne Ramsland.
Tenkeboksen til Arne Ramsland. Foto: Tore Stensvold

Ute i en av hallene til Tronrud Engineering står det en kontorboks. På et skilt står det «Tenkeboks». Det er arbeidsplassen til Arne Ramsland, som leder FOU-arbeidet i verkstedet.

I en testbenk ligger rør med glassisolasjon. Det får vi ikke ta bilde av.

– Dette er foreløpig hemmelig, sier Ramsland.

Arne Ramsland leder FoU-lab fra Tenkeboksen inne i verkstedet til Tronrud Engineering.
Arne Ramsland leder FoU-lab fra Tenkeboksen inne i verkstedet til Tronrud Engineering. Foto: Tore Stensvold

I tre år har han og flere ingeniører fra Tronrud Engineering jobbet for en nyetablert bedrift. Glasolite har utviklet et isolasjonsbelegg for oljerør, basert på knust, gjenvunnet glass. Selskapet sitter på prosesskunnskapen og patentrettighetene. 

Tronrud Engineering bistår med å lage en industriell produksjonslinje. Det er laget former, automasjons- og prosessutstyr som raskt, enkelt og stabilt skal legge glass på rør fra 2,4,6,8 og 10 tommer.

I sommer testes en prototyp i Glasolites lokaler, to solide steinkast unna Tronrud Engineerings lokaler ved Eggemoen flyplass.

Vevstoler, sol og titan 

Tronrud Engineering utvikler maskiner og utstyr for mange enkeltstående kunder. Rundt 10-15 prosent av omsetningen stammer fra spesialmaskiner og enkeltprosjekter.

Tronrud Engineering AS

132 ansatte totalt (Ca. 50 ingeniører og 60 i produksjon på Eggemoen)

Hovedkontor på Eggemoen ved Hønefoss

Engineering og fabrikasjon av automatiske produksjonsprosesser.

Selger egenutviklete vevstoler, pakke- og merkemaskiner. Produserer 3D-printere for Norsk Titanium, desinfiseringsmaskiner for Deconex. Tar for øvrig engineering og fabrikasjon som enkeltstående prosjekter for en rekke kunder.

Men aller helst vil Tronrud Engineering serieprodusere produksjonsutstyr. Det er det det blir penger av. Slik var det Tronrud Engineering bygget seg opp og tjente penger på solcelleindustrien.

Gunstige avtaler med REC på slutten av 2000-tallet var en gyllen tid, en soloppgangstid. Men det varte ikke og gikk over i solnedgang. Markedet forsvant etter at REC hadde bygget opp fabrikken i Singapore.

Nå ser det lysere ut igjen. Solindustrien og REC rører igjen på seg. Men andre kunder er nå større. 

Norsk Titanium skriver i en pressemelding i oktober i fjor at de har valgt Tronrud Engineering til å produsere deres patenterte 3D-additivmaskiner.   

Tronrud Engineering AS.
Tronrud Engineering AS. Foto: Tore Stensvold

Det som overraskende nok er en fast inntektskilde, er produksjon og salg av automatiserte vevstoler. Til og med India står på eksportlisten. 

– Digitale vevstoler er «bread and butter» sammen med automatiserte pakke- og merkemaskiner, sier Nordby.

Tronrud Engineering har en solid eier som tenker langsiktig. Det gått noen år siden plussresultatene sist dukket opp i årsberetningen.

– I år ser det ut til at vi igjen er på plussiden. Det er tre-fire år siden sist. Kunnskapen og kompetansen er bygget opp i de magre tidene. Vi har ikke permittert eller sagt opp noen. Det høster vi av i dag med erfarne, dedikerte og lojale medarbeidere.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)