Kinesiske entrepenører har fullført første fase av Quaid-e-Azam Solar Power Park i Punjab i Pakistan. Dette inkluderer 400.000 solcellepaneler spredt over to kvadratkilometer, med en samlet installert effekt på 100 megawatt. Det hele tok tre måneder å bygge, noe som tilsvarer en drøy megawatt per dag.
Anlegget, som ligger i Cholistan-ørkenen, kostet i overkant av en milliard kroner og tok tre måneder å bygge. Og det er bare starten på noe større.
Som en del av «China-Pakistan Economic Corridor» skal det totalt investeres 378 milliarder kroner i samarbeidsprosjekter mellom landene. Dette skal blant annet finansiere en tidobling av den installerte effekten i parken før 2018, som til slutt vil si 1 gigawatt. Dermed blir det verdens største park, ifølge China Dialogue.
– Dette blir om lag dobbelt så stort som eksisterende parker. I India planlegges det parker på rundt 750 MW. Det har også vært snakk om andre gigawatt-parker, men ingen av disse har materialisert seg, forklarer solkraftekspert, Bjørn Thorud, i Multiconsult.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Sentraliserer produksjonen
Land i solbeltet har for lengst sett mulighetene i solkraft. Pakistans nabo i øst, India, har satt seg som mål å installere 100 GW solkraft innen 2022. I tillegg er en rekke afrikanske land i ferd med å fase inn strøm fra sol som en erstatter for strøm fra diesel, forklarer han.
Mens små solkraftverk nær forbrukerne har en fordel med at man sparer kostnader til infrastruktur, finnes det en rekke argumenter for å sentralisere produksjonen på ett sted.
I områder uten mennesker kan man i prinsippet ekspandere i det uendelige uten dramatisk økning i kostnader. I tillegg kan man plukke ut stedene med de beste solforholdene.
Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark
«Copy paste»
– Med kullkraftverk må man grave opp tomta, legge fundament, hente inn turbiner og så videre. Hvis man vil utvide produksjonen må man gjøre det samme på nytt igjen, sier Thorud.
I prinsippet kan man standardisere stasjonene med paneler, vekselretter og transformator, og deretter «copy paste» dette utover så mye man ønsker.
– En av de største forbedringene jeg har sett siden jeg først så slike anlegg ligger ikke i høyteknologien, men i stativene. Løsningene for å montere solceller var effektive før, men nå kan man kjøre rundt med en lastebil og feste hvert panel med en klikkemekanisme. Enkle ting som dette sparer utrolig mye tid og byggekostnader, sier han.
Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Vann til vasking
Flere har uttrykt skepsis til Quaid-E-Azam-anlegget, blant annet fordi de mener det vil kreve enorme mengder vann å rengjøre panelene.
Thorud kjenner ikke situasjonen på det aktuelle anlegget, men opplyser at det i dag gjøres forsøk med trykkluft, mikrofiber så vel som smussavstøtende materialer for å få bukt med vannbruken.
Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk
