Under forrige strømkrise for tre år siden tok salget av luft-til-luft varmepumper helt av, og mer enn 50.000 nye enheter ble installert.
I år venter bransjen et salg i samme klassen. Hvis de verste spådommene slår til, kan vi raskt få en ny rekord.
Lønnsomt
Fordi luft-til-luft varmepumper nå er så åpenlyst økonomiske, vil ikke Olje- og energiministeren subsidiere de populære systemene.
Gammel og kjent
Varmepumpen er ingen ny oppfinnelse. Teknologien som brukes er basert på kjøleteknologi.
Luft-til-luft varmepumpene kan føre sine aner tilbake til aircondition.
Motsatt kjøling
De siste årene har markedet for oppvarming blitt en mye viktigere bit av totalmarkedet for slike varmeflyttende produkter.
Det har bidratt til at vi har fått en teknologiutvikling som også tar hensyn til de spesielle kravene som stilles til oppvarming og ikke bare til avkjøling.
Når en slik enhet skal kjøle luft, er det ofte ikke så mange grader det dreier seg om. I Norge er det kanskje aktuelt å få innetemperaturen ned noen få grader, kanskje fra 28 til 29 grader ute til 20 til 22 grader inne, altså 9 grader i verste fall. I andre land kan vi plusse på noen flere grader, men temperaturfallet er likevel ikke stort.
Tøff varmejobb
Når enheten brukes til oppvarming, stilles den overfor tøffere krav. Da skal den jobbe med en temperaturdifferanse på 30 grader eller mer.
I tillegg skal selve varmepumpen stå ute i mange kuldegrader og suge varme ut av luft som fra før er ganske kald.
Det betyr at det eksponeres store og svært kalde flater mot uteluften. Alle vet hva som skjer da: Fuktigheten i luften kondenseres og fryser til is.
Om ikke noe gjøres, blir hele enheten innkapslet i en stor isklump.
Enkel fysikk
Selve varmepumpen er en ganske enkel affære. Grovt sett består den av en kompressor, en strupeventil og to varmevekslere.
Den ene varmeveksleren er plassert inne i huset og har som jobb å avgi varme, mens den andre er plassert ute og henter varme fra uteluften.
Kulde blir varme
Mange stusser på at det går an å hente varme fra kald uteluft. Poenget er at arbeidsmediet er enda kaldere enn uteluften etter at det har passert strupeventilen.
Derfor blir det varmet opp, selv av svært kald uteluft.
Elementært!
At temperaturen er så lav etter strupeventilen, er enkel fysikk. Her kommer forholdet mellom trykk og temperatur inn.
Når arbeidsmediet i væskeform utsettes for et kraftig trykkfall, fordamper væsken. (Husk: Selv kokepunktet for vann synker under 100 grader på fjelltoppene).
Denne fordampingen trenger energi, og det gjør at temperaturen faller kraftig.
Høyere energiinnhold
Den svært kalde dampen blir nå varmet opp av den ikke fullt så kalde uteluften og så går den inn i kompressoren.
Her skjer det motsatte av i strupeventilen, gassen komprimeres til høyere trykk og temperatur. Siden gassen har plukket opp masse varme utenfra, vil arbeidsmediet ha høyere energiinnhold, være mye varmere enn da den møtte strupeventilen. Eureka! Det er den varmen som nå kommer stua di til gode!
Siden det ikke spiller noen rolle hvilken vei arbeidsmediet går i systemet, er det bare å snu hele strømmen, og vips så har du luftkjøling.
Varmluft til flere
En svakhet med luft-til-luft varmepumpen er at den stort sett har vært basert på en ute-enhet og en inne-enhet.
De siste årene er det utviklet teknologi som gjør det enklere og billigere å bruke samme varmepumpe til å varme opp flere boligenheter, eller levere varme til flere inne-enheter i samme bolig.
Det gjør det lettere å få til god varmefordeling i større boliger og boliger med relativt lukket planløsning.
Vann-til-vann
Tidligere hadde vann-til-vann varmepumper vesentlig bedre virkningsgrad enn luft-til -luft. Slike pumper leverer varmen i form av varmt vann som er lett å koble til et hus med vannbasert oppvarming.
Baksiden av medaljen har vært at de fleste må bore et relativt kostbart hull, en såkalt energibrønn, for varmeopptak fra grunnvannet i fjellet. Det har gjort at slike anlegg har kostet 100.000 kroner eller mer.
All den nye teknologien som er tilgjengelig i luft-til-luft varmepumpene har nå knappet inn på forspranget disse pumpene har hatt med det varme varmereservoaret.
Det er også et poeng at luften er et varmere reservoar på begynnelsen og slutten av oppvarmingssesongen enn nede i energibrønnen.
Best
Likevel er vann-til-vann den beste løsningen med hensyn til energieffektivitet.
Feltmålinger fra Sveits viser at vann-til-vann varmepumper oppnår 25 prosent høyere gjennomsnittlig effektfaktor i fyringssesongen enn luft-til-luft varmepumper.
Fordi vann-til-vann varmepumper også dekker boligens varmtvannsbehov, er reell forskjell i energisparing mellom systemene gjerne 35 til 40 prosemt.
Luft-til-vann
Den største fordelen med vann-til-vann varmepumper er kanskje at de leverer varmen inn i huset slik at den enkelt kan fordeles til alle rom.
Den kan også brukes til å dekke oppvarming av varmt forbruksvann. De siste par årene har det kommet luft-til-vann varmepumper på markedet som kombinerer de relativt lave investeringskostnadene til luft-til-luft varmepumpen med den effektive varmeleveringen til vann-til-vann varmepumper.
Det er også utviklet nye fordelingssystemer med blant annet viftekonvektorer som gjør det enkelt å ettermontere vannbåren varmefordeling i en eksisterende bolig.
COP
Skal du kjøpe varmepumpe - enten det er den ene eller andre typen - bør du sjekke COP-tallet.
COP (coefficient of performance) - eller effektfaktor på norsk - er sentralt innen varmepumper. COP forteller hvor mye varmeeffekt pumpen avgir i forhold til den effekten pumpen bruker, men det er ikke det samme som varmeytelsen.
