Heder til norsk skipsfart

Det norske nasjonale skipsregisteret (NOR) blir vurdert som det beste i verden. Det kommer fram i en rapport fra det britiske Seafarers' International Research Centre (SIRC) . Til overmål setter de det norske internasjonale skipsregisteret (NIS) på tredjeplass av de 37 viktigste nasjonale og internasjonale registrene i verden.

Anerkjennelse

– Dette var svært gledelig, og viser at vårt arbeid høster anerkjennelse internasjonalt, sier fungerende sjøfartsdirektør Norvald Moltubakk til tekblad.no.

– Mye av æren må deles med de norske rederiene som er med i NOR og NIS. Vi har et godt samarbeid og en god dialog, og de er svært raske til å sette i verk vedtakene vi gjør.

I alt er det registrert 770 skip i NIS og 12.565 skip i NOR. Dette gjør dem samlet til det tredje største registeret i verden. Da NIS ble opprettet i 1987, var det for å motvirke en nedgang i skip i norske registre. Det har de lykkes med.

– Det virker heller ikke som om at den sterke fokuseringen på sikkerhet og velferd spiller negativt inn på lønnsomheten til rederiene, tror Moltubakk.

Ikke sovepute

Rapporten Flag State Conformance Index (Flasci) ble gjort på oppdrag fra den internasjonale transportorganisasjonen (ITF) som en sammenliknende studie (benchmarking) mellom de forskjellige skipsregistrene. Den tar for seg forhold vedrørende lovgiving, kontrollorganer, registrering av skader, ulykker og forurensning i tillegg til sjøfolkenes rettigheter og velferd.

– Vi er enige med at mye har blitt bra i de norske registerne, men det må ikke bli en sovepute, maner Arvid Dale i Norsk Sjømannsforbund. Han arbeider med registerne i forbundet, og tenker spesielt på unntakene fra sjømannsloven og arbeidsmiljøloven i NIS-bestemmelsene.

– I tillegg bør ordningen med havnestatskontrollen forbedres kraftig. Her har myndighetene et ansvar for å bevilge tilstrekkelig med midler.

Ikke klart skille

Dr. Tony Alderton fra SIRC kommenterer i en pressemelding at rapporten ikke viser et klart skille mellom såkalte «gode flaggstater» og de såkalte «bekvemmelighetsflaggene». – Flasci bør derfor ikke brukes som et politiusk pressmiddel mot bestemte stater. Alle flaggstatene bør etterstrebe å oppnå forhold som gir toppscore på våre målinger, understreker han.

ITF er av en annen oppfatning. De siste plassene på lista fylles opp av «bekvemmelighetsstater» med åpne registre. Men ikke bare. Nasjonale registre som Russland, Tyrkia og ukraina oppnår skuffende lave poeng, mens ellers beryktede registre som Bahamas, Liberia, Kypros og Malta faktisk plasserer seg pent rundt eller rett under midten.

Dr. Alderton forteller til tekblad.no at rapporten er ferdig, men dessverre ikke offentlig tilgjengelig før i 2002. Han har imidlertid sendt oss et paper som er laget på grunnlag av rapporten. Dette paperet finner du gjennom en link nederts på denne siden.