MS Trollfjord i Bergen, hvor Hurtigruten snart kan komme til å drives på strøm mens den er i kai. (Foto: Wiki Commons)

HURTIGRUTEN

Havner vil få Hurtigruten over på landstrøm

Bergen, Trondheim og Tromsø jobber med planer.

Landstrøm

"Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.

 

Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger. Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.

På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.

På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

  • Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Standarder

  • Alle de tre internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm. Høyspentstandarden ble vedtatt i juli 2012.

Her finner du høyspentstandarden.

  • Standard for lavspent tilkobling, det vil si under 1000 volt, ble vedtatt i 2014 og er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».

Her finner du lavspentstandarden.

Last ned DNVs klassekrav for landstrøm her.

EU-direktivet om alternativ drivstoff finner du her.  Artikkel 4.5 krever landstrøm innen 2025.

Hurtigruten må i så fall bygge om tavler og klargjøre de 11 skipene som hver dag går i rute Bergen-Kirkenes-Bergen og er innom 34 havner hver vei i løpet av 11 døgn.

Hva det vil koste pr. skip, er fortsatt ikke avklart, men det er snakk om betydelig totalinvestering. Hurtigruten diskuterer med Næringslivets NOx-fond om økonomisk støtte.

Havnene vil også søke offentlig støtte, blant annet fra Enova.

Må ha med flere

Dersom Hurtigruten skal klargjøre sine skipene for landstrøm, er det ikke nok med at koblingen bare kan brukes i 6,5 timer en gang hvert 11. døgn.

– Skal vi investere i ombygging til landstrøm, er vi avhengig av å kunne koble oss på i de havner hvor vi ligger i flere timer. Strømprisen kan heller ikke være høyere enn det vi sparer i drivstoffkostnader og annet ved å skru av hjelpemotorene, sier Svein Taklo, sjef for marine operasjoner i Hurtigruten.

Bergen Havn har tatt initiativ til å utrede landstrøm til Hurtigruten, og vært i samtaler med andre havner hvor skipene har litt lengre opphold. 

Les også: Hurtigruten vurderer å bygge nye skip

Positive

Trondheim og Tromsø er gjerne med på å utrede videre, mens Kirkenes Havn har vanskelig for å se at miljøgevinsten står i forhold til investeringen.

– Vi må se på kost-nytte-effekten. Det er begrenset hva vi kan oppnå i løpet av de cirka 3,5 timene Hurtigruten ligger til kai her. Men vi blir med hvis Bergen, Trondheim og Tromsø gjør det og viser oss hvordan det kan gjøres lønnsomt, sier havnekaptein Maung San Lwin i Kirkenes.

For Bergen og omland havnevesen er det først og fremst snakk om et miljøprosjekt.

Byen har store problemer med luftforurensninger, spesielt om vinteren. Av de største utslippskildene i havna, er offshoreskip, Hurtigruten og cruiseskip.

Les også: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene

Tromsø er hjemsted for det nye såkornfondet.
Hurtigruten til kai i Tromsø, der selskapet har sitt hovedkontor. TORE STENSVOLD

Tilbud etablert

Bergen innviet i juni et standard landstrømanlegg for supplyskip. Foreløpig er det bare DOFs Skandi Vega som har det standardiserte påkoblingsutstyret som skal til. Farstad Shipping har tre skip forberedt for det, men de går på langtidskontrakt med Statoil og anløper Dusavika.

Prosjektleder for miljø i Bergen havn hadde ønsket at flere benyttet landstrømpunktet på Skoltekaien, men er tålmodig.

– Nå har høna lagt egget, eller hva vi skal kalle det. Nå kan ingen av skipseierne si at ikke muligheten er der. Vi tror det løsner, selv om oljenedturen kan bety at beslutninger om ombygging utsettes, sier Husby til Teknisk Ukeblad.

Rimeligere enn cruise

Landstrøm til Hurtigruten er teknisk ikke så krevende og blir heller ikke like dyrt som å legge opp strøm for cruiseskip. Hurtigruten har 50 Hz-anlegg om bord, samme frekvens som landstrømnettet.

De trenger heller ikke høyspent strøm. Noen av hurtigruteskipene krever 440 volt og andre 690. Dersom havner leverer 690 V med 50 Hz til kai, kan de skipene som skal ha 440 V gjøre om det med en transformator om bord.

– Vi diskuterer de ulike praktiske muligheter og konsekvenser. Vi er i en utredningsfase fortsatt, der en del priser og investeringskostnader er viktige elementer for oss begge, sier Husby.

Han legger til at det overordnete målet for Bergen Havn er også å kunne bygge ut landstrøm for cruiseskip og å få alle offshoreskipene koblet til.

Les også: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel

 

Åtte timer i døgnet

Hurtigruta ligger daglig åtte timer til kai i Bergen om vinteren og 5,5 timer om sommeren. De største hurtigruteskipene har et effektbehov når de ligger i havn på 1650 kW.

Hurtigruten har et årlig kraftbehov i Bergen havn på 2,6 GWh og et årlig CO2-utslipp der på om lag 1780 tonn CO2  og ca. 31 tonn NOx, ifølge en rapport fra Zero.

Politikernes verktøy

Havnesjef Inge Tangerås i Bergen vil ha politikerne på banen. Han foreslår å bruke elavgiften, som nå er på 14,15 øre/kWh, som virkemiddel.

I Sverige, som har 17 landstrømanlegg, er el-avgiften redusert med 98 prosent, med EU-godkjenning.

– Når havnene forsyner skip med strøm blir dette belastet med full elavgift. Fritak eller redusert el-avgift vil være et viktig signal fra staten til havner, operatører og rederi om at landstrøm er et ønsket tiltak. Samtidig vil reduksjon av avgifter være et insentiv til rederiene i arbeidet med å klargjøre skipene for landstrøm, sier Tangerås.

Kong Harald legger til kai i Trondheim. Byen har besøk av to hurtigruteskip samtidig.
Kong Harald legger til kai i Trondheim. Byen har besøk av to hurtigruteskip samtidig. Wiki Commons

Trondheim og Tromsø

Havnekaptein Svein Kåre Aune i Trondheim Havn sier at de ser positivt på initiativet til Bergen Havn og at de har begynt å se på hva som må på plass av infrastruktur og investeringer.

De må i tilfelle ha to koblingspunkter. Sørgående og nordgående Hurtigute møtes i Trondheim og ligger til kai flere timer samtidig.

I Tromsø er det store utbyggingsprosjekter på gang og mulig ny kai for Hurtigruten.

– Vi jobber med landstrøm til alle fartøy som kommer til Tromsø, både cruise og Hurtigruten, sier leder for plan- og utredningsarbeid ved Tromsø Havn, Erling Bangsund, til TU.

Les også: Alle viktige havner i Europa må ha landstrøm innen 10 år

Kinesiske subsidier

Shanghai i Kina vil bygge ut landstrøm som ett av tiltakene for å redusere luftforurensningen i byen, skriver Lloyd's List. 

Myndighetene i landet subsidierer infrastrukturen på land- og kaiside. Skipsrederne kan få støtte til å klargjøre sine skip og tilbys billigere bunkers.

To  av byens havner, Shanghai Guandong International Container Terminal og Wusongkou International Cruise Terminal skal ha det på plass snart, og enda en containerhavn innen utgangen av året.

Studerte USA

Myndighetene studerte landstrømtiltak i Los Angeles, Hamburg og Shenzen for å komme fram til sin løsning. Shenzen lanserte sin landstrømplan og lav-svovel-krav i april.

Hamburg tilbyr landstrøm fra en lekter som bruker LNG-drevne generatorer til å produsere strøm. California og Los Angeles har tilbudt landstrøm i flere år, blant annet til cruiseskip.

Les også: Så mye drivstoff kan skip spare på å sette inn batterier