Hardfør djevel

Kommer den i kontakt med luft danner den sporer som tåler så vel vanlige desinfeksjonsmidler som koking uten å bli uskadeliggjort.

Denne hardførheten er en av årsakene til at den egner seg godt til biologisk krigføring, eller terrorvirksomeht. Den skal også være forholdsvis enkel å fremstille også for personer uten bioteknologisk ekspertise. Poenget med å spre bakteriene i pulver er at det skal danne en støvsky som ofrene inhalerer.

Analyse-boom

I Norge er det Folkehelsa som foretar de fleste analysene der det forekommer mistanke om miltbrannbakterier. Mikrobilolog Jørgen Lassen på Folkehelsa anslår antallet analyser som er foretatt etter at brevterroren startet i USA til godt over 100.

I et normalår, uten terrortrusler, foretas det ingen slike analyser i Norge. I gjeldende regelverk for sikkerhet er laboratorier delt inn i fire klasser. Behandling av miltbrannbakterier, eller stoffer der det er mistanke om slike bakterier, krever nest høyeste sikkerhetsgring.

Når Lassen mottar pulver blir det blandet i en buljong som er gunstig for å dyrke denne typen bakterier. Denne buljongen får så stå i fire dager.

– Vi sjekker etter ett døgn, er det ingen tegn til miltbrann da er vi temmelig sikre. Grunnen til at vi lar skålene stå i ytterligere tre dager er at vi vil være 120 prosent sikre, sier Lassen.

Dette er gamle metoder som ikke endret siden de ble utviklet av den tyske legen Robert Koch i 1876 som senere mottok Nobelprisen i medisin. Identifisering har derimot utviklet seg.

– Miltbrannbakterien kan være vanskelig å skille fra enkelte andre bakterier. Nå bruker vi moderne genteknologi, det er nytt, sier Lassen.

Tre hovedkategorier

Folkehelsa deler sykdommen inn i tre hovedkategorier: Det er hudmiltbrann som kan oppstå dersom bakterien gnis inn i sår eller rifter i hud. Det er den mildeste formen, som likevel kan være dødelig.

Om bakterien svelges kan det føre til mage-tarm-miltbrann som er svært sjelden men som også kan være dødelig.

Den farligste formen er lungemiltbrann, som forårsakes av at infisert materiale pustes inn. Dødeligheten ved lungemiltbrann regnes som 100 prosent, uten behandling.

Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelsa sier at sykdommen starter som en influensa.

– Uten behandling utvikler det seg raskt et blodforgiftningsbilde når sporene formerer seg og spres i blodet og lymfeknutene. Lungemiltbrann er verst fordi det gir rask spredning til lymfeknutene og blodet, forklarer Aavitsland.

Ved mistanke gis vanlig antibiotika i tablettform. Om smitte er fastslått gis antibiotika intravenøst.