UNDERSØKE: Statnett vil gjøre en undersjøisk traseundersøkelse i løpet av oktober. (Bilde: Mona Sprenger)
TUNNELKABLER: I Stockholm finnes det mange tunneler som transporterer høyspent strøm. I tunnelene fordeles hver fase på flere kabler og legges på hyller i triangelformasjon. Hvis det oppstår feil i en kabel kobles triangelet ut mens kabelen reduseres. På den måten fungerer nettet videre med litt redusert kapasitet. (Bilde: Illustrasjon: Simen Håkonsen)

Hardangerstriden:
Kan legge strømmen i tunnel

Høyspent i tunneler er ingen nyhet. I mange byområder i flere land benyttes dette for å overføre høyspenning på en trygg måte. Slike tunneler har den store fordelen at de er usynlige. Det kan bli et alternativ til master på deler av traseen langs Hardangerfjorden.

– Vi er åpne for å vurdere alle gode alternativer som er innenfor teknisk og økonomisk rekkevidde. Men vi må tenke bredt slik at løsningen virker godt i det øvrige kraftsystemet, sier kommunikasjonsdirektør i Statnett, Tor Inge Akselsen.

Tredje alternativ i Hardanger: Kraftlinjer kan legges i tunnel

Tunnel ikke dyrt

Små tunneler er en norsk tradisjon. Vi har drevet slike i hundre år og er blitt veldig gode på å drive dem både raskt og billig. Små tunneler med under tre meter i høyde og bredde har vært vanlig i gruver og i kraftanlegg for å ta inn bekker og små elver.

– Veidekke har lang erfaring i å bygge tunneler i alle størrelser. Rent praktisk er det ikke lønnsomt å gå under 13 til 15 m2 i tverrsnitt, selv om det blir billigere per m2 jo større tunnelen er. Prisen for en liten tunnel vil ligge rundt 15 000 kroner per meter opptil 1,5 kilometer. Det betyr at vi kan lage tunneler på tre kilometer hvis vi driver fra begge sider med såkalt last- og bæreteknikk. Med slike metoder regner jeg med at vi kan drive rundt 80 til 90 meter i uka fra hver side. Blir tunnelene lenger vil prisen gå opp, sier siv. ing. Nils Røren i Veidekke.

Røren tror det er mulig å komme i gang med selve tunneldriften to til tre måneder etter en kontraktsinngåelse. Det må gjøres en del forarbeid hvis angrepspunktene ligger langt inne på fjellet, og kostnader til dette kommer i tillegg til selve tunnelen. Hvis det skal bygges veibane og anlegges belysning og hyller i tunnelen, vil dette komme i tillegg.

Les også: Kabelrapporten som forsvant

Tunneler under Stockholm

I den svenske hovedstaden er ikke tunneler med strømkabler noe nytt.

I den svenske hovedstaden er ikke tunneler med strømkabler noe nytt. HAR ERFARING: Sivilingeniør og ansvarlig for kabelteknikk ved Svenska Kraftnät, Gunnar Gehlin, forteller at de har omfattende erfaring med høyspenttraseer i tunnel i Stockholmsområdet.

– Vi har hatt underjordiske tunneler for å overføre høyspenning under Stockholm i årevis og vi planlegger mange nye i årene fremover, sier sivilingeniør og ansvarlig for kabelteknikk ved Svenska Kraftnät, Gunnar Gehlin.

Eksisterende tunneler i Stockholm er på 17 m2 fordelt på en bredde på 4 meter og en høyde på 4,5 meter, går det opptil 200 kV. I Prosjektet “Stockholm Strøm” planlegges nå en ny 13 km lang tunnel. Den vil tunnelbores det meste av veien mens et par kilometer skal sprenges.

– Tunnelkonsulentene mener det er best å bore en tunnel på 5 meter i diameter på grunn av forholdene i berggrunnen og størrelsen på tunnelboremaskinen. I den nye tunnelen vil det gå en høyspentforbindelse på 400 kV med en effekt på inntil 2600 MVA. I stedet for å overføre alt i tre kabler deler vi lasten på flere kabler som vi legger i triangelformasjon. Det betyr økt sikkerhet slik at vi ved en kabelfeil kan koble ut et triangel og fremdeles benytte de andre med reduserte effekt. I den planlagte tunnelen vil vi ha tre slike triangler med til sammen ni kabler montert inn i stativer på den ene tunnelveggen, sier Gehlin.

KOMMENTAR: – Hvor mye er du villig til å betale?