SKJULT: Nå vurderer NTNU om tunnel kan være et alternativ til luftlinje og sjøkabel. (Bilde: Mona Sprenger)

Kraftlinjer kan legges i tunnel

  • Bygg

Professorer ved Institutt for bygg, anlegg og transport og Institutt for elkraftteknikk ved NTNU skal nå sammen vurdere om uisolerte ledere i tunnel kan være et alternativ til luftledning og til sjøkabel.

Bakgrunnen er en hovedoppgave om denne løsningen som ble skrevet av Anstein Skinnarland i 1998. Hans konklusjon den gang var at dette var både teknisk og økonomisk verdt å vurdere videre. Skinnarland tok ideen opp igjen i en kommentar på tu.no.

Bakgrunnen er en hovedoppgave om denne løsningen som ble skrevet av Anstein Skinnarland i 1998. Hans konklusjon den gang var at dette var både teknisk og økonomisk verdt å vurdere videre. Skinnarland tok ideen opp igjen i en kommentar på tu.no. BART METALL: Anstein Skinnarland har bragt uisolerte ledere i tunnel inn som et tredje alternativ i Hardanger. Joachim Seehusen

– Jeg husker den oppgaven, den var god, sier professor Amund Bruland ved institutt for bygg, anlegg og transport.

Bruland forteller at det har vært uformelle samtaler om å ta prosjektet opp igjen og vurdere om uisolerte ledere i tunnel kan være aktuelt. Nå skyter det arbeidet fart.





Møte

Professor Olav B. Fosso, instituttleder ved Institutt for elkraftteknikk var ikke kjent med dette da Teknisk Ukeblad ringte. Etter et par runder med kolleger på instituttet, med Amund Bruland og en telefonsamtale med Skinnarland ringer Fosso tilbake.

– Vi er nå blitt enige om å ta et felles møte for å finne ut hva som må til. På mitt institutt er det en viss skepsis, men det har jo vært en vesentlig forbedring i boreteknikk de senere årene. Vi skal ikke avskrive at dette kan være en løsning, sier Fosso.

Målet er å få avstanden mellom lederne og mellom lederne og tunnelveggen så liten som mulig for å redusere tverrsnittet i tunnelen. Feltstyrken rundt lederne kan reduseres ved å øke diameteren på lederne eller ved å delisolere dem. Dermed kan avstanden mellom lederne gjøres mindre. Vanninntrengning og høy luftfuktighet reduserer isolasjonen og avstanden må gjøres større, derfor er det viktig å kontrollere miljøet i en slik tunnel.

– Vi er jo mye bedre på å bygge tunneler i dag enn vi var den gang, sier Bruland.

NYTT KRAFTTAK: De to NTNU-professorene Olav B. Fosso (t.v.) og Amund Bruland vil se om de sammen kan skape et tredje alternativ for kraftledningene.
NYTT KRAFTTAK: De to NTNU-professorene Olav B. Fosso (t.v.) og Amund Bruland vil se om de sammen kan skape et tredje alternativ for kraftledningene. Christine Sætre / NTNU

Ti meter diameter

Oppgaven til Skinnarland forutsatte 300 kV spenning og konkluderte med at det ville kreve tunneler med en diameter fra 6.8 til 9,9 meter. Både Statnett og Alcatel Kabel bisto den gang Skinnarland med hans oppgave.

– Sannsynligvis er det mulig å gjøre det med 420 kV uten store endringer, isolasjonsavstanden må kanskje økes fra 1.2 meter til 1.6 meter, sier Skinnarland som i dag er gruppeleder hos Cowi.

Bruland sier at en slik løsning kan bli klar til bruk i Hardanger.

– Ja, men vi rekker det ikke til februar neste år, slik det er lagt opp til nå. Det må gjøres både elektroteknisk og tunnelteknisk forskning og ved siden av oss må vi nok ha med oss både Sintef, rådgivere og kabelleverandører, sier Bruland.





Skepsis

– Det er en gammel idé, det må være opp mot 25 år siden den ble lansert første gang. Det er vurdert mange ganger, men så vidt jeg vet er det aldri tatt i bruk, sier Kjell Bjørløw-Larsen, tidligere teknisk ansvarlig hos Nexans, nå konsulent.

Bjørløw-Larsen er skeptisk til om en uisolerte ledere i tunnel kan forsvares økonomisk.

– Dimensjoneringsgrunnlaget blir som for luftlinje, for det vi snakker om her er jo som en luftlinje lagt i tunnel. Eventuelt kunne man bruke en gassfylling for å kunne redusere avstanden mellom lederne og mellom leder og tunnelvegg men da må tunnelen være tett og da blir det kostbart.





Fullisolert

Bjørløw forteller at det nå blir vurdert å legge fullisolert kabel i en biltunnel gjennom alpene.

En annen løsning kan være å bygge en mindre tunnel og så bruke fullisolerte kabler.

– Ulempen er at kvaliteten på fjellet gjerne varierer. For å være sikker på at steinsprang og ras ikke skader kablene må nok en slik tunnel fôres og da går kostnadene opp. Men vi skal være åpne for nye teknikker, sier Fosso.