PÅ RUNDREISE: Andreas Aasheim i Norwea har fått med seg Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova på en rundreise for å fortelle om de 800 millioner kronene som er tilgjengelig til bedrifter som utvikler miljøteknologi. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Har penger, trenger prosjekter

  • Kraft

Dette er reiseruten:

  • Hvert år bruker staten rundt 800 millioner kroner i støtte til forskning og innovasjon innen fornybar energi
  • Norwea har fått med seg Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova til å reise landet rundt og informere om dette:
  • Oslo 8. juni
  • Bergen 10. juni
  • Trondheim 14. juni
  • Måløy 22. juni
  • Stavanger 23. juni
  • Norwea har også invitert potensielle investorer i ny teknologi, som kraftselskaper, og neon venturefond som kan si hva de leter etter når de vurderer innovative bedrifter og teknologier
  • På hvert møte får også en teknologibedrift presentere sitt konsept, hva de har lykkes med og ikke lykkes med, hvordan de har fått offentlig støtte og hva de trenger videre

– I alle år har vi hatt folk på vårt kontor som jobber med fornybar energi. Og de sliter med å finne ut hvor de skal henvende seg, sier direktør Øyvind Isachsen i Norwea.

I dag sparket Innovasjon Norge, Enova, Forskningsrådet og fornybarorganisasjonen Norwea i gang sitt såkalte «road show» hvor de skal fortelle hvordan 800 millioner i støtte kan komme i hendene på norske teknologer innen vind-, bølge- og tidevannskraft. I dag var det Oslo, og turen går videre til både Bergen, Trondheim og Stavanger.

– På de ulike stedene skal vi presentere en bedrift som skal fortelle hvordan de har gjort det, og vi skal presentere de offentlige etatene og hva de gjør, sier Andreas Aasheim, også han i Norwea.

Road Show med Norwea, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. De tre sistnevnte skal dele ut 800 millioner kroner til sammen i år til vind, tidevann og bølger, og informerer om dette. Road Show med Norwea, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. De tre sistnevnte skal dele ut 800 millioner kroner til sammen i år til vind, tidevann og bølger, og informerer om dette. Øyvind Isachsen, Norwea
– På de ulike stedene skal vi presentere en bedrift som skal fortelle hvordan de har gjort det, og vi skal presentere de offentlige etatene og hva de gjør, sier Andreas Aasheim, også han i Norwea.MANGE ORDNINGER: Mange har kommet til Norwea og Øyvind Isachsen for å finne ut hvor de skal skaffe seg offentlig støtte til teknologiutvikling. Nå drar Norwea på turne med Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet for å spre det glade budskap om at 800 millioner kroner til miljøteknologi er tilgjengelig. Kjetil Malkenes Hovland

Ulike oppgaver

– Vi har tross alt 800 millioner kroner til sammen. Det er ganske mye, sier Espen Borgir Christophersen i Energiprogrammet i Forskningsrådet.

Det har vært mye kritikk mot mylderet av støtteordninger til miljøteknologi. Norwea håper rundreisen i Norge vil gjøre det noe lettere å forstå hvilke formål de tre statlige aktørene jobber for å oppnå.

– Vårt formål er næringsutvikling og ny industri, sier Ivar Singstad, som er fagansvarlig for vind og havbasert energi i Innovasjon Norge. – Forskningsrådet skal sikre oss ny kunnskap, og Enova skal sikre oss grønn energi.

Støtter ulike faser

Dermed skulle formålet med de ulike støtteordninger til miljøteknologi i Norge være sånn noenlunde plassert. Men de ulike etatene støtter også ulike faser i teknologiutviklingen innen bølge, tidevann- og vindkraft:

  • Konseptfasen: Design, prosjektplan, konkurrentanalyse betales av selskapet selv
  • Forsknings- og utviklingsfasen, inkludert labforsøk: Forskningsrådet kan støtte i denne fasen, med en ramme på 250 millioner kroner
  • Videreutvikling og pilotprosjekter: Innovasjon Norge, med en ramme på 250 millioner kroner
  • Demonstrasjonsprosjekter i fullskala for sluttbruker: Enova, med en ramme på 400 millioner kroner
  • Videre investeringer: Markedet

Forskningsrådets fase

Forskningsrådets Renergi-program har delt ut en milliard kroner siden starten i 2004, og går ut i 2013. Nå håper de på en ny runde. Blant annet støtter man innovasjonsprosjekt i næringslivet med 125-150 millioner kroner.

– I 2010 gav vi 5,2 millioner kroner i støtte i snitt. Den største tildelingen var på 12 millioner, sier Christophersen.

Renergi skal utløse ny forskning og utvikling, og pengene skal derfor ikke brukes på konkurrentanalyser og markedsundersøkelser. Det må bedriftene gjennomføre selv før de går til det offentlige og ber om penger.

Innovasjon Norge-fasen

Innovasjon Norge har nå fått mer penger til sin miljøteknologiordning, og kan for eksempel støtte delesystemer som gir, generatorer, drivsystemer, turbindeler og tårn til havvindparker, eller tjenester innen drift og vedlikehold, målinger og overvåkning.

Road Show med Norwea, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. De tre sistnevnte skal dele ut 800 millioner kroner til sammen i år til vind, tidevann og bølger, og informerer om dette. Ivar Singstad, Innovasjon Norge
Innovasjon Norge har nå fått mer penger til sin miljøteknologiordning, og kan for eksempel støtte delesystemer som gir, generatorer, drivsystemer, turbindeler og tårn til havvindparker, eller tjenester innen drift og vedlikehold, målinger og overvåkning. HAR PENGER: - I år har vi 257 millioner, og her er det førstemann til mølla, sier Ivar Singstad i Innovasjon Norge. Kjetil Malkenes Hovland

– I år har vi 257 millioner, og her er det førstemann til mølla. Jeg håper dere kjenner deres besøkelsestid så det blir mest mulig til fornybar energi, sier Singstad. – Teknologien må ha betydelig vekstpotensial internasjonalt. Demonstrasjonen skal gjøres i Norge, selv om infrastrukturen kan være bedre i utlandet.

Som eksempel på bruk av støtteordninger bruker Singstad vindturbinen Sway, som avdukes førstkommende fredag. Den fikk først støtte av Renergi-programmet i Forskningsrådet, deretter av miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge, og deretter fra Enovas støtteprogram Fornybar marin kraftproduksjon.

Enova-fasen

Enova skal løfte teknologi frem ved å støtte større demonstrasjonsanlegg. De kan gi inntil femti prosent investeringsstøtte, og denne må bidra til å utløse prosjektet. Dersom investeringsbeslutningen alt er tatt nytter det ikke å komme til Enova og be om penger.

– Vi foretrekker at det er brukeren av teknologien som søker, ikke leverandøren. Det er en fordel med en krevende kunde, sier Merete Knain i Enova, som på langt nær har delt ut alle pengene sine for 2011. – Vi har penger, vi trenger prosjekter.

Road Show med Norwea, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. De tre sistnevnte skal dele ut 800 millioner kroner til sammen i år til vind, tidevann og bølger, og informerer om dette.
– Vi foretrekker at det er brukeren av teknologien som søker, ikke leverandøren. Det er en fordel med en krevende kunde, sier Merete Knain i Enova, som på langt nær har delt ut alle pengene sine for 2011. – Vi har penger, vi trenger prosjekter. HAR PENGER: - Vi trenger prosjekter, sier Merete Knain i Enova. Kjetil Malkenes Hovland

Foretaket har støttet teknologier som Sway og Zeropex, som tidligere er omtalt i Teknisk Ukeblad: Trekker strøm ut av drikkevann

Utfordringen for mange teknologiselskaper er at norske kraftselskaper har mye vannkraft og vindkraft, og at det er lenge til bølge- og tidevannskraft kan konkurrere med disse. Dermed er den krevende kunden ikke til stede, i alle fall ikke i Norge. Flere aktører sier til Teknisk Ukeblad at det norske støttesystemet er blant verdens beste, men for firkantet.

Eksempel fra bølgekraften

Svein Hem fra bølgekraftselskapet OWC Power fikk presentere firmaet sitt under dagens seminar. Han har tunge industriselskaper som Rainpower og NLI i ryggen, og prosjektet er tidligere omtalt i Teknisk Ukeblad: Tror fortsatt på bølgene

– Målet er å bli en leverandør av komplette bølgekraftanlegg, sier Hem.

Etter at Kværners bølgekraftanlegg OWC havarerte på 80-tallet har det hvilt i fred. Men nå tror OWC Power at teknologien kan bli realisert, blant annet med 7,5 millioner støttekroner fra Forskningsrådets Renergi-program.

Road Show med Norwea, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. De tre sistnevnte skal dele ut 800 millioner kroner til sammen i år til vind, tidevann og bølger, og informerer om dette. Road Show med Norwea, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. De tre sistnevnte skal dele ut 800 millioner kroner til sammen i år til vind, tidevann og bølger, og informerer om dette. Svein Hem OWC Power.
Etter at Kværners bølgekraftanlegg OWC havarerte på 80-tallet har det hvilt i fred. Men nå tror OWC Power at teknologien kan bli realisert, blant annet med 7,5 millioner støttekroner fra Forskningsrådets Renergi-program. BØLGEKRAFT: - Målet er å bli en leverandør av komplette bølgekraftanlegg, sier Svein Hem i OWC Power. Kjetil Malkenes Hovland

Demo i 2014-2015

I 2011 skal det lages en testmodell, i 2013 en ny og kraftig forbedret prototype som tåler en trøkk, til en kostnad av kanskje 50 millioner kroner, og i 2014-2015 et demoprosjekt.

Et slikt løp vil kreve mye støtte, trolig mye mer enn det norske ordninger og det norske kraftmarkedet vil betale. Det har allerede vært interne diskusjoner med eierne etter at den offentlige støtten til OWC Power ble 2,5 millioner kroner mindre enn omsøkt, ifølge Hem.

– Det første fullskala bølgekraftverket vil kanskje ikke ligge utenfor Norge når vi ser på andre lands støtteordninger. Men utviklingsmulighetene er absolutt til stede, sier Hem.

– Manglet interesse

– Hvorfor gikk ikke Kværner videre med dette kraftverket på åttitallet, spør Norwea-direktør Øyvind Isachsen i spørsmålsrunden etter Hems presentasjon.

– Den gangen var interessen i det norske markedet tilnærmet lik null. Det var fagmiljøet som jobbet med dette. Det var også noen finansproblemer i denne perioden. Men hovedgrunnen var nok markedet, sier Hem.