SMIGRES: Daglig leder Tor Albert Ersdal og en av gründerne, Per Reidar Ørke, får en strøm av henvendelser, men må prioritere bort dem som er for langt unna. Norge, UK og USA er foreløpig prioriterte markeder. (Bilde: Tore Stensvold)
KINDEREGGET: Trykkregulering og kraftproduksjon i en enhet. Investering i en slik turbin, er nedbatalt i løpet av to-tre år for et vannverk. (Bilde: Ottar Kvindesland)
KONTROLL: Siviløkonomen Tor ALberrt Ersdl er hentet inn forå holde kontroll på de kreative ingeniørene og oppfinnerne i Zeropex. (Bilde: Tore Stensvold)
UTEN SÅKORN: Per Reidar Ørke, en av gründerne i Zeropex, sier selskapet ikke så noe poeng i å hente penger fra Såkornfond, men gikk rett til venureselskaper. (Bilde: Tore Stensvold)
SKOLEPROSJEKT: Daglig elder Tor Alberrt Ersdal viser modellene er skoleklasse har bygget og som forklarer prinsippet bak Zeropex sin turbin og trykkkregulator. (Bilde: Tore Stensvold)

Trekker strøm ut av drikkevann

  • arkivnyheter

Zeropex:

Selskapet har utviklet og patentert produktet Difgen, som kan erstatte trykkreduksjonsventiler i trykksatte væskesystemer. Den kombinerer trykkontrollegenskapene fra en reduksjonsventil med energiproduksjonen fra vannturbiner, og produserer ren elektrisitet med minimale driftskostnader. Produsert energi kan redusere strømregningen eller selges til strømnettet.

Zeropex har hovedkontor i Sandnes, og kontorer i Storbritannia og USA.

Zeropex er heleid av holdingselskapet Energreen AS, som er finansiert og eies av gründerne og EnergyVentures og Statoil.

SANDNES: Gründerbedriften Zeropex er i ferd med å etablere seg på markedet for turbiner som kan erstatte trykkventiler i vannverkssystemer.

Men uten investorer som kjente til utviklingen og stilte opp med kapital da det trengtes, kunne også Zeropex sin idé havnet på skraphaugen.

Holdt varme

- Gründerne bak Zeropex er seriegründere og har investorer med seg på andre utviklingsprosjekter. Disse relasjonene var viktige i etableringen av Zeropex da gründerne passet på å informere om Zeropex-konseptet og teknologiutviklingen, forteller Tor Albert Ersdal

Han er hentet inn som administrerende direktør for å passe på at det blir inntekter også. Investorene vil ha litt igjen. Det kan se ut til at de vil få avkastning.

-Interessen er overveldende. Vi får henvendelser fra Sør-Afrika, Sør-Amerika og Australia. Vi er nødt til å si nei, sier Ersdal.

Hans mantra er å fokusere. – Det er lett å la seg smigre av alle henvendelsene og hoppe på. Men det kan vi ikke, det har vi ikke kapasitet til, sier Ersdal.

Ikke frøkensport

En av gründerne, Per Reidar Ørke, sier at grunnleggerne av selskapet var svært bevisste på at de ville unngå såkornmidler. Veien framover mot kommersialisering går raskere med Venture-fond.

- Vi var veldig oppmerksomme på det og pleide våre fondskontakter godt, sier Ørke.

For å finansiere utviklingen før kapitalen kom inn, måtte gründerne leie seg ut som konsulenter og ta andre betalte oppdrag.

– Gründervirksomhet er ingen frøkensport, sier Ørke.

Produsenter stilte også villig opp og gjorde mye arbeid uten å ta seg betalt. Skattefunn-ordningen samt bidrag fra Enova og Innovasjon Norge har også vært viktige virkemidler for Zeropex.

Lite risiko i fond

Stortingsrepresentant Alf Holmelid er veldig opptatt av å få fram miljøvennlig teknologi. Han skjønner godt at Zeropex hoppet bukk over Såkornfond.

-Såkornfond kan være litt for lite risikovillige, og litt for mye bank. Vi må nok se på kriteriene for såkornfond, sier Holmelid til Industrien.

Bærekraftig eksport

Selskap som Zeropex er et godt eksempel på en teknologibedrift Holmelid gjerne vil satse på.

– Vi må sørge for at miljøteknologi som dette kan bli eksportvare. Det skaper varige, miljøvennlige og bærekraftige arbeidsplasser, sier Holmelid.

Zeropex har i ett og et halvt år kjørt en fullskala test i det lokale vannselskapet IVAR. – Det har vært et levende laboratorium og helt avgjørende for å teste ut og verifiserte teknologien. I salgsøyemed er det også uvurderlig å kunne vise en installasjon i bruk, sier Erstad.

I år kan selskapet bokføre de første inntektene. Kontrakter er inngått for levering av trykkregulerende turbiner til vannverket i Oslo samt kunder i Storbritannia og USA.

-Vi har som mål å komme opp i ti solgte enheter og 10 millioner kroner i omsetning i år, sier Ersdal.

Trykksoner

I et vannverkssystem er det mange ulike trykksoner. Det skal sørge for at alle beboere, om de bor høyt eller lavt, nært eller fjernt kilden, skal være sikret nok vann i springen.

Det betyr at trykket i mange ulike deler av et system må justeres. I dag kan det være flere titalls og hundretalls trykkventiler som kan erstattes med turbiner fra Zeropex.

Turbinene kan både regulere trykket, og produserer strøm og sende ut på nettet. Det betyr sparte strømutgifter for vannverket, og el-nettet får tilbake fornybar strøm.

I det relativt flate London, finnes det over 1000 av ulike trykksoner. Det blir mange ventiler. Om bare ti prosent av dem byttes ut med en Zeropex-turbin, kan Londons vannverk spare inn store summer.

-Vi utnytter energien og vi øker energieffektiviteten. Mange små tiltak som dette, kan bety redusert behov for fossil energi, påpeker Ersdal.

Flaskehals

I sprengkalde perioder har byer som Oslo problem med å få nok strøm fram til byen. Kraft høstet fra vannledninger, nær brukerne, kan bety at flaskehalsen i nettet ikke lenger får så stor betydning. Trykket må som regel reguleres ned før hver enkelt bolig, da kan man tenke seg at trykkreduksjonen produserer strøm som går til den enkelte forbruker.

Det blir kort-transportert strøm.