Nettbaserte løsninger for publikum kan være aldri så moderne. Effekten kan bli så som så hvis de ansatte på den andre siden sliter med sine systemer. (Bilde: Colourbox)

IT-TINGET 2014

Håpløse IT-løsninger kan ødelegge effekten av digitaliseringen i stat og kommune

Evry-sjefen advarer.

– Jeg vil rope et varsko, erklærer konsernsjef Terje Mjøs i it-giganten Evry.

Han frykter at tungvinte systemer ikke vil være i stand til å takle det kommende skredet av selvbetjente løsninger, spesielt i offentlig sektor.

Digitaliseringen handler om at manuelle oppgaver erstattes eller suppleres av dataløsninger.

Alt på nett

I stat og kommuner er dette et hett tema om dagen, der mottoet er digitalt førstevalg.

Det vil si at du først bruker pc-en eller mobilen når du jakter opp en offentlig tjeneste, som søknad om barnehageplass, førerkort eller et tilbygg.

Alle de store statlige tjenestene skal på nett i løpet av neste år.

– Den biten tror jeg kommer til å gå greit, sier Mjøs. Hvis nett-løsningen ikke falle i smak hos brukerne, må den aktuelle etaten gjøre endringer.

Les også: Java-fri nettbankløsning blir klar denne måneden

Selvkritikk

Situasjonen er en helt annen for de ansatte som sitter på den andre siden av den nettbaserte tjenesten.

– De skal håndtere forespørsler og behandle søknader, men har de løsninger som er gode nok til å takle oppgavene, spør Evry-sjefen.

Her ligger det et aldri så lite stykke selvkritikk av it-bransjen.

Før måtte it-leverandørene ha it-kompetanse. Deretter måtte de sørge for kompetanse på de bransjene de jobber med.

Og nå må bransjen sette seg inn i hvordan de ansatte opplever bruken av løsningene selskapene har levert.

– Hvis de sitter med systemer som krever manuelle rutiner og som på andre måter gjør jobben vanskelig, kan det føre til et "effekt-dropp". Altså at gevinsten av å investere i digitale tjenester til publikum blir redusert, sier Mjøs.

Les også: Telenor: – Staten ødelegger for sine egne mål om høyhastighets bredbånd

Konsernsjef Terje Mjøs i Evry mener it-bransjen må ta et krafttak for å unngå at lite brukervennlige back office-systemer bremser effekten av digitaliserte tjenester. Espen Zachariassen

Ansatte mer utsatt

Og risikoen for å bli sittende med lite brukervennlige systemer er større for de ansatte enn ute hos publikum eller kunder.

Årsaken er at dårlige publikumstjenestene avsløres ved at folk ikke bruker dem.

Dårlige løsninger i "back office" kan i første rekke måles ved redusert effekt av digitaliseringen - noe som ikke er så enkelt å måle.

Ingen fasit

– Hvordan skal it-bransjen løse dette problemet?

– Jeg har ikke noe fasitsvar. Men at bransjen går løs på dette, vil i seg selv bidra til at det blir utviklet løsninger, svarer Mjøs.

Han drar en parallell til såkalt single sign on-løsninger for noen år siden. Utgangspunktet var stadig flere programmer som krevde egen pålogging, og ansatte som måtte huske en serie av brukernavn og passord.

Her har de fleste leverandører nå kommet opp med en felles pålogging, slik at brukerne slipper unna med å håndtere ett brukernavn og passord.

– Det skjedde etter at bransjen som helhet tok tak i problemstillingen, illustrerer Mjøs.

Les også:

Datagründer med app for å redusere sløsing og feil i byggebransjen

Dette er kortsvindlernes 5 sleipeste teknikker

TUs lesere har talt: Dette er de mest irriterende programmene