Hammerdammen gjenreises

  • nyheter_bygg

Storelva har flommet fritt forbi Næs Jernverk i Aust-Agder siden storflommen fredag den 13. november 1959. Nå stiger Hammerdammen igjen opp fra elvebunnen stokk for stokk, nesten nøyaktig på samme måte som i 1738.

Den gang ble dammen bygget av entreprenøren Lars Albretsen Øvernes. Det sies at han fikk oppdraget etter å ha garantert dammens levetid i minst 100 år med sin egen gård som sikkerhet. For ikke å gjøre barn og barnebarn arveløse, la han inn gode sikkerhetsmarginer - marginer som i ettertid viste seg store nok til en levetid på 221 år.

Nå har Selmer Skanska entreprenøroppdraget. Garantiordningene fungerer litt annerledes i våre dager. Det er nok ikke gitt noen hundreårsgaranti denne gangen, Men normer og forskrifter skal oppfylles. Blant annet må dammen bygges for å kunne motstå og ta unna vannet ved en eventuell 1000-årsflom. Dette kravet har ført til visse modifikasjoner av byggeprosjektet.

Tømmerkiste

Dammen bygges som en tømmerkistekonstruksjon. Laftekisten er fylt med stein og er ikke tett som i tømmerbygninger. Tetningen ivaretas ved tradisjonell not og fjærkledning på trykksiden.

- For at slike konstruksjoner skal være noenlunde stabile ut fra form og vekt, bør tykkelsen være ca. halvannen gang større enn høyden. I Hammerdammen vil det være ca. åtte meter mellom vannspeilene på hver side. Det tilsvarer 12 meter tykkelse, men det var det ikke plass til, sier prosjektleder Knut B. Aall.

Dammens bredde blir ca. 18 meter, men den er bare 5 meter tykk. Den manglende tykkelsen kompenseres ved barduner og forankring i fjellet bakenfor, en løsning som ikke er kjent fra andre steder.

Ser man godt etter, kan man fremdeles se ringer i fjellet etter Øvernes' barduner. Hans løsning var smidde stag festet med et anker i dammen.

- I dag har vi måttet velge rustfritt stål til forankringen. Vi stoler ikke helt på at dagens jern er like godt som i gamle dager, sier Aall. Derfor er også 40 cm lange smidde boltene fra 1738, som ble slått inn i hvert laftepunkt, erstattet med rustfrie stålbolter.

- Vi har under hele prosessen bestrebet oss på at den nye Hammerdammen skal bli mest mulig autentisk. Disse valgene er gjort av sikkerhetsmessige årsaker, sier Aall.

Håndplukkede tømmerstokker

Tømmerstokkene som benyttes i dammen er håndplukket i de vidstrakte skogene til A/S Jacob Aall & Søn. I to vintre har en erfaren tømrer trålet flere tusen dekar skog på jakt etter furutrær med den rette størrelse, form og ikke minst klang.

- Riktig klang når man slår på stammen med øksenakken, forteller om kjerneved fylt med harpiks, det som kalles malmfuru. I tillegg måtte trærne være utvokst med en tettvokst yte. Snitt i stokkene viser årringer ytterst så tette at de knapt kan telles med det blotte øye, sier Aall.

Selv om trærne skulle benyttes i museale omgivelser, ble moderne hjelpemidler brukt ved hogsten. Trærne ble avmerket med GPS-koordinater.

- Deretter startet et 420 posters orienteringsløp med motorsag og traktor. Tømmerstokkene er siden behandlet med den største omhu og tatt på med silkehansker. Det var viktig å få dem på plass uten skader i overflaten. Derfor måtte vi også finne frem gammeldagse barkespader, sier Aall.

Gammelt industristed

Nes Verk er et gammelt industristed hvor det er produsert jern siden 1665. Selv før den tid ble Storelva benyttet til å drive mølle og sagbruk.

Da Hammerdammen ble bygget i 1738, ble også en ny masovn satt i drift. Overbygget på denne masovnen er nylig gjenreist og inngår som en del av Næs Jernverksmuseum. Kongen la ned grunnstenen og kulturministeren foresto åpningen i fjor.

- Næs Jernverksmuseum er et av få prioriterte teknisk-industrielle museer i landet. Formålet er å ta vare på Norges best bevarte jernverk for å formidle jernverkenes betydning for landets utvikling, sier Aall.

Gjenreisingen av Hammerdammen må sees i denne sammenhengen. Prosjektet er også av nasjonal interesse. Det ser man også av listen av hvem som har bidratt til finansieringen; Kulturdepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Stiftelsen UNI, Stiftelsen Fritt Ord og Aust-Agder Fylkeskommune. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til ca. fem millioner kroner.

Taus for alltid

Den store hammeren på Næs Jernverk ga fra seg sitt siste dumpe drønn den flomstore novemberdagen i 1959. Det markerte samtidig slutten på en flere hundre år lang industrivirksomhet.

- Når den nye Hammerdammen står ferdig til høsten, vil vannrenna forbi hammeren igjen kunne fylles med vann. Det ville selvsagt være fristende å sette storhammeren i demodrift igjen. Men eksperter har funnet ut at det vil den ikke tåle. Hammerene vil derfor trolig forbli taus for alltid, sier Aall.

Men han håper at det vil bli bygget mindre kopier som vil vise prinsippene. Det vil også bli liv i nye blåsebelger. De mange smedene på museets årlige smedtreff skal ikke lenger trenge å ta med seg sine gamle Volta og Husqvarna støvsugere for å få opp temperaturen i essa. De passer dårlig inn i ellers autentiske omgivelser.

Også tunnelgangen gjennom fjellet fra dammen til masovnen vil nå igjen lede vann. Det blir desidert mer liv i Jernverksmuseet neste sommer, selv om årets sesong også har vært god.