VIKING SEATECH

Halverer fortøyingstiden for rigg

Fibertau offshore

Polyester:

  • Kun tre typer godkjent. Krav til fletting, finish og coating. Testes for strekk- og bruddstyrke.
  • Petrobrás var først ute med polyester på 90-tallet. Brukte samme fiber som brukes på Formel 1-dekk.
  • Kun åtte godkjente produsenter: Europa: 5. USA: 2. Brasil: 1
  • Foreløpig lite FoU på fibertau. Ifølge Seatech medfører det i hovedsak overdimensjone­ring. Behov for optimaliserin­g i forhold til krefter som påvirker rigg, (vekt, vær, strøm etc.) og spread av ankere (antall og vinkler).

Sintef-prosjekt sammen med Universitete­t i Stavanger:

  • Strømningsanalyser rundt fibertau. Undersø­ker strømkrefter over hele tauets­ lengde (overflaten blir stor på lange tau) og riktig optimal dimensjon­ering.

 

Det blir det penger av, og ikke bare for de to selskapene, selv om de har patentert oppfinnelsen. Oppfinnelsen kan brukes av andre olje­selskaper også.

Tau på trommel

Ved å sette ut anker og fibertau god tid i forveien, behøver ikke værvinduet være så stort når en borerigg skal fortøyes på sin nye destinasjon. Nøkkelen ligger i å ha tauet på en trommel, beskyttet av en boks.

Hver gang en borerigg skal forflyttes fra ett oppdrag og en brønn til en ny, må oljeselskapene legge inn god tidsmargin. Ifølge reglene skal værvinduet være 1,5 ganger det operasjonen er beregnet til.

Kjetting og stålwire er tungt og uhåndterlig. Kjetting kan også skade rør og installasjoner. Ettersom havdypet blir større, er fibertau å foretrekke.

Kan de preinstalleres, innrullet på trommel, er «fotavtrykket» lite, og det skader ikke koraller eller marint liv. Boksen beskytter fibertauet og den tåler overtråling.

Les også: Se inne i livbåten når den stuper 30 meter

Muntert: Samarbeid mellom oljeselskapet Det norske og utstyrsleverandøren Viking Seatech ga løsningen på et problem. Fra venstre: Teknologirådgiver Arild Saasen og boresjef Bjørn Thore Ribesen (Det norske) og Steinar Ekrem, seksjonsleder fibertau i Viking Seatech.
Muntert: Samarbeid mellom oljeselskapet Det norske og utstyrsleverandøren Viking Seatech ga løsningen på et problem. Fra venstre: Teknologirådgiver Arils Saasen og boresjef Bjørn Thore Ribesen (Det norske) og Steinar Ekrem, seksjonsleder fibertau i Viking Seatech. Foto: Tore Stensvold

Tid er penger

Under hektiske leteboringsperioder, kan en rigg bore i noen uker før den flyttes til neste planlagte borelokasjon.

Riggleien er dyr – opp mot 500 000–600 000 dollar døgnet – og uvirksomme dager blir ekstra tyngende på borebudsjettene.

Fire ankerhåndteringsfartøy koster også mye, cirka én million kroner døgnet. Ved bruk av preinstallert fibertau kan man i enkelte tilfeller klare seg med to fartøyer. Ett ankerhåndteringsfartøy kan ta med line og utstyr for to ankerfester.

– Når vi driver prøveboring, er det vanskelig å forutse når vi skal flytte en rigg, og været kan i perioder av året være såpass dårlig at vi kan ha rigger som ligger og venter i dagevis, noen ganger­ ukevis, sier teknologirådgiver Arild Saasen i Det norske.

Fire skip

Blåser det stiv sørvest kuling i Nordsjøen en tid, tar det gjerne to dager før det stilner. Ankerhåndteringsfartøy opererer i maks 3,5 meters bølgehøyde.

Skal en rigg fortøyes med åtte ankere, vil det kreve fire skip og mer enn 50 timer med lav bølgehøyde.

I praksis må det da være et værvindu på 84 timer, eller 3,5 døgn. Om vinteren kan det gå lang tid mellom hver gang værutsiktene er så gode. Ved å preinstallere ankere og fibertau, kan riggen fortøyes på halve tida, ifølge Det norske.

Det tar gjerne 35–60 dager å bore en brønn. Er den tørr, går riggen straks videre, men er det funn, blir riggen liggende lenger.

Hver letebrønn koster fra 250 millioner kroner og oppover, avhengig av kompleksitet og boreresultat.

Les også: Denne kan løfte 110.000 tonn

Et lite spørsmål

Mye tankevirksomhet og innovative krefter­ har vært i sving for å redusere letekostnader. Et enkelt­ spørsmål og et enkelt svar, løste

floken.

Boresjef Bjørn Thore Ribesen i Det norske har ikke så mye hår å rive seg i, men irriterte seg grenseløst over dødtiden en leterigg fra Dolphin lå på Ivar Aasen (den gang kalt Draupne) uten å kunne flyttes til neste planlagte letebrønn.

Det ble gjort en uavhengig analyse av hvorvidt anker med fibertau kunne prelegges på neste borelokasjon. Konklusjonen var at da ville tauet bli til spaghetti i havstrømmen og kunne skades av koraller, stein og annet.

Det var da Ribesen stilte det forløsende spørsmålet. Svaret teknologirådgiver Arild Saasen og Steinar Ekrem fra Viking Seatech kom fram til, er nå patentert.

Spørsmålet lød: Hvorfor setter vi ikke en trommel med fibertau på bunnen?

Svaret var: Jo, det kan vi, men da må vi bygge trommelen inn i en kasse slik at vi kan heise den opp mens tauet spoles ut.

Eie og leie

Målet er å teste ut prototypen i år. Neste år skal det være kommersielt tilgjengelig.

Viking Seatech vil bygge og eie systemene og leie ut utstyret til oljeselskaper og riggeiere.

Det norske og Viking Seatech har sammen finansiert utviklingen over sine FoU-budsjetter.

Les også:

Norske verft taper tre av fire kontrakter

Kinesisk riggselskap satser på skandinaver

Her er Statoils nye superrigg