Regjeringen har fortsatt ikke lagt fram konkrete planer for hvordan en grønn omstilling skal skje i praksis, mener Greenpeace.
Klima og nødvendigheten av et grønt skifte er et av de store temaene når politikere og representanter for nærings- og samfunnsliv samles i Arendal denne uka.
Men hva en grønn omstilling innebærer konkret, er fortsatt i det blå, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
Ikke konkret politikk
– I Nydalen-erklæringen var partilederne rørende enige om at man nå skulle få en grønn omstilling. Men hittil har det kommet så godt som ingenting ut av dette i form av konkret politikk, sier Gulowsen til NTB.
Tirsdag arrangerer NTB et eget debattmøte om klima i Arendal med tittelen «Europavei til et grønnere Norge», der både regjeringens klimamål og klimatiltak skal settes under lupen.
- Tåler ekstremt lite olje: De nye oljeområdene i nord er fulle av polartorsk
Fra problem til ressurs
I slutten av juli inngikk Norge et samarbeid med EU som forplikter oss til 40 prosent kutt i CO2-utslippene fram til 2030.Til nå har det vært innrettingen av skatter og avgifter som har dominert regjeringens grønne omstilling, men Gulowsen lister opp fire konkrete grep Greenpeace mener at regjeringen bør ta:
- Legge til rette for grønne arbeidsplasser
- Ikke lyse ut nye blokker for olje- og gassleting
- Vri subsidier som i dag går til olje og gass, over på prosjekter innen fornybar energi
- Gi oljeselskapene tilsvarende skattevilkår som på fastlandet.
– Vi ser ingen politikk på verken det ene eller det andre området. Men nå vil vi kort og godt vite helt konkret hva regjeringen tenker å gjøre, utfordrer Greenpeace-lederen.
Han peker blant annet på at arbeidsløse ingeniører fra oljenæringen må ses på som en ressurs, ikke et problem.
– Men da må man ha en politikk som sørger for at det finnes jobber til dem i andre næringer. Det er den politikken som mangler, slår Gulowsen fast og viser til Tyskland og tyskernes langsiktig satsing på fornybar energi.
- Oljestudentene i Stavanger: Lar seg ikke skremme av de dårlige tidene
– Ingen signaler
– Det er denne type signaler som overhodet ikke er på plass. I stedet pøses det ut nye stimuliordninger til olje- og gassnæringen, mens vi ikke har noe tilsvarende på andre områder, sier han.
Ifølge Eksportkreditt har norske selskaper en andel av eksportmarkedet til olje- og gassnæringen på nesten 8 prosent. Men når det gjelder leveranser til det internasjonale markedet på fornybar energi-området, et eksportmarked som er verdt 2.600 milliarder kroner, er andelen på fattige 0,3 prosent.
– Her ligger det et enormt potensial. Det kan være bygging av vindmøller, levering av styringssystemer, konsulenttjenester og så videre, sier Gulowsen, som etterlyser nærings- og skattespesifikke tiltak for å få til en slik omlegging. I tillegg bør det satses langt mer på elektrifisering av veinettet og solenergi, mener han.
– Vi får ikke til noen omstilling så lenge det fortsatt er attraktivt å satse på det gamle, nemlig oljen, slår han fast.
- Se NO2-skyen over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
