Stavanger vil erstatte dagens miljøstasjoner med nedgravde konteinere. Her har renovatør Geir Sola i gang med å tømme konteineren i søppelbilen.
Hvordan var det nå denne fungerte mon tro? Beboerne i Rosenli borettslag er i ferd med å gjøre seg kjent med det nye systemet for søppeltømming. (Bilde: Inger Anita Merkesdal Hall)
Tekniker ved renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune, Terje Kaarvaag, demonstrerer bruken av innkastdelen. (Bilde: Inger Anita Merkesdal Hall)
Renovatør Geir Sola har festet kroken på innkastdelen til den nedgravde søppelkonteineren, og heiser denne sakte opp for å tømme beholderen i søppelbilen. Prosessen tar 2,5 minutter.

Graver ned søppelet

  • Miljø

Konteinerne, som erstatter søppelspann fra 40–60 husstander, graves ned på sentrale steder.

Systemet består av en ytterbeholder av vanntett betong, ned i denne senkes en innvendig beholder for oppbevaring.

På toppen av hver av disse er en innkastsøyle på størrelse med et lite søppelspann. Innkastet kan utstyres med elektronisk lås.

Når den nedsenkede innerbeholderen skal tømmes, løftes innkastsøylen med innerbeholderen opp og heises over en spesialbygd søppelbil.

Et lokk under innerbeholderen åpnes, hvorpå konteinerens innhold detter ned i søppelbilen og anordningen senkes igjen.



Sparer penger og plass

De fleste anleggene består av tre konteinere. Det samles inn restavfall, papir og våtorganiskavfall.

Systemet har en varsler, koblet en GPRS-sender. Varslingssystemet drives av solcellebatteri og melder fra når containerne er 80 prosent fulle.

Ressurser spares ved at containerne tømmes ved behov, fremfor på faste dager.

Betydelig tid spares også ved at den spesialbygde renovasjonsbilen på 2,5 minutter tømmer søppel tilsvarende 40–60 regulære søppelspann.

Både nye og eldre borettslag og sameier ønsker å oppbevare søppel nedgravd utendørs, fremfor i kostbare arealer innendørs eller i portrom.

– I Sandnes og Stavanger har utbyggere og eksisterende boligprosjekt bestilt i overkant av 300 konteinere, forklarer Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon i Stavanger kommune.



Renere, tryggere

Ved å fjerne overfylte søppelspann, reduseres matingen av rotter og mus, mens stabil jordtemperatur fører til reduserte luktproblemer fra våtorganisk avtall.

Rent estetisk er nedgravde søppelkonteinere å foretrekke fremfor løse søppelspann gatelangs. Systemet regnes også som brannsikkert, dette er en av årsakene til at Stavanger kommune har valgt å innføre ordningen i hele bydeler.

Gamle Stavanger har allerede nedgravde konteinere. Nylig vedtok kommunestyret at det skal graves ned 47 beholdere i den tetteste, eldste og mest sentrumsnære bebyggelsen av bydelen Storhaug.

– Når vi erstatter vanlig renovasjon i en hel bydel med nedgravde beholdere, kommer vi ikke til å låse innkastsystemet. Tanken er at beboerne kommer til å ta med seg søppelposen på vei til skole og jobb, da vil vi unngå at de må sette posen fra seg ved innkastdelen dersom de glemmer å ta med seg den elektroniske nøkkelen, forklarer Meissner.

Han regner med at tilfeldig passerende med behov for å bli kvitt avfall også kommer til å bruke innkastene.

Dette ser han ikke på som et stort problem, han frykter imidlertid at butikker og andre næringsdrivende kan komme til å benytte konteinerne fremfor å betale for å bli kvitt sitt avfall.



Lokal tilpasning

I Stavanger kommer en også til å erstatte dagens miljøstasjoner med nedgravde konteinere, mens Sandnes kommune, som er en betydelig hyttekommune, ønsker å erstatte åpne konteinere for hytteavfall med nedgravde konteinere.

Fargen på den synlige innkastsøylen og aluminiumsplaten på toppen av innerbeholderen kan tilpasses lokale forhold.

Toppen kan om ønskelig dekkes med brostein, betongheller eller lignende. Systemet kommer fra Sveits, hvor det har vært utprøvd i ti år.

Ytterkonteinerne som brukes på Nord-Jæren er laget av et lokalt firma, den innvendige konteineren kommer fra Sveits, mens elektronikken kommer fra Østerrike. Pris per konteiner uten nedgraving er 55 000 kroner.