Norsk Hydro opplever stor fremgang med Grane-utbyggingen. Hittil har de spart nesten en milliard kroner i utbyggingskostnader.
Feltet, som ligger 185 kilometer vest av Stavanger, er klargjort for å ta i mot installasjonene. Nylig ble forboringen klar. Til sammen 12 brønner er boret - ni produksjonsbrønner og tre injeksjonsbrønner.
Med disse brønnene i drift vil Hydro kunne nå 70 prosent av produksjonsvolumet for topproduksjon. To av brønnen skal injisere gass og en vann. Totalt har Odfjell Drilling fått i oppdrag å bore 35 brønner på feltet.
Selve forboringen ble gjort fra Scarabeo 6 og gjennomført langt raskere enn beregnet - hele to måneder. Boringen startet 1. september og sluttet 7. januar. Dette til tross for at boringen måtte avbrytes like før jul fordi en ankerkjetting brakk.
En del av utfordringen med boringen var de begrensede lagerplassen på boreriggen. Norsk Hydro og samarbeidspartnerne måtte derfor planlegge boringen ned til minste detalj, slik at kun oppgaver hvor utstyr var tilgjengelig ble utført.
Ny teknologi
Reservoaret i Grane skiller seg fra andre forhold i Nordsjøen. Fellestrekkene mellom Grane og brorparten av oljefeltene på norsk sokkel, er få.
Majoriteten av feltene inneholder relativt tyntflytende olje i reservoarbergarter fra juratiden, for mellom 135 og 195 millioner år siden. Grane-oljen er derimot tung og befinner seg i sandstein fra den geologiske perioden tertiær, for om lag 60 millioner år siden.
Det er ikke helt enkelt å hente oljen ut av Grane-feltet. Etter funnet i 1991 har operatøren Norsk Hydro derfor gjort utførlige vurderinger av hvordan feltet bør bygges ut for å få mest mulig olje ut av reservoaret.
Sammen med Schlumberger Oilfield Services har Hydro utviklet og tatt i bruk det nye boreverktøyet "Ultra Deep Resistivity Tool". Teknologien har gitt Hydro mulighet til bedre plassering av brønnbanene med tanke på maksimal produksjon og utvinningsgrad.
I mange av produksjonsbrønnene går brønnbanen horisontalt inn i reservoaret med en avstand på mellom ni og 16 meter til kontaktpunktet mellom olje og vann. I brønnene hvor det ikke er vann i bunnen av reservoaret, går brønnene derimot så dypt som mulig.
- Den nye teknologien gav oss muligheten til å "se" bunnen av reservoaret rundt borekronen, slik at vi kunne manøvrere deretter, forteller feltsjef Svein Hatlem.
Boregruppen for Grane har også testet bruken av seismiske undersøkelser under boringen. Det er dokumentert at denne teknologien gir mulighet for å "se" 300 til 400 meter foran borekronen under boring.
I rute
Graneprosjektet holder tidsplanen. Før jul var alle dekksmoduler ferdigstilt og klare uttesting. Dette skal pågå inntil de skal taues ut for å monteres på et stålunderstell i annet kvartal.
Prosjektleder Per Edgar Melsom er meget fornøyd med arbeidet som er gjort. Han karakteriserer gjennomføringen av Graneutbyggingen som det beste som er gjort på norsk sokkel.
For øvrig er det ingen sammenheng mellom prosjektlederens Grane og navnebroren Peer Gynts Grane hvor Peer utdyper følgende om sin hest: - Den traver kan flyve så fort, så fort, som Peer Gynt kunde lyve.
Selv om Grane gjennomføres på kortere tid og til en milliard under det opprinnelige kostnadsestimatet.
