Bergen: Da Grane-feltet skulle bygges ut ble det bestemt å komme i gang med produksjonen av olje så snart understellet og dekk var på plass.
Derfor ble det gjennomført et omfattende forboringsprogram.
Strategien viste seg meget vellykket, og allerede 23. september i år kom olje på dekk og produksjonen startet.
Men oljereservoaret i Grane er ikke som for øvrige deler av norsk sokkel. Oljen er tyktflytende og det kreves mer for å få olje opp i produksjonsutstyret.
Skal Hydro få maksimalt ut av reservoaret, er plasseringen av produksjonsbrønnene kritisk. Plasseres de feil, er det ikke mulig å oppnå de produksjonsratene som planlegges.
Presisjonsboring
Tradisjonell styring av borekronen var derfor ikke tilstrekkelig. I samarbeid med Schlumberger utviklet Hydro et verktøy som øker nøyaktigheten i boringen. Verktøyen har fått navnet Vision Deep Resitivity Tool, VDR.
I stedet for en nøyaktighet på +/- 12 meter på borestrengen, er nøyaktigheten forbedret til +/- 2 meter. For utviklingen av Grane-reservoaret har dette stor betydning for riktig plassering av brønnene.
Siden oljen er tyktflytende, skal den trykkes ut av reservoaret med gassinjeksjon. Gassen blir injisert i toppen av reservoaret, mens olje tappes ut så langt ned mot olje og vanngrensen som mulig. I et oljereservoar er det som regel vann i bunnen, så et lag med olje og på toppen - gass.
Når olje skar produseres ønsker ikke Hydro at det skal komme vann inn i brønnstrømmen. Vann opptar volum, og inngår i den totale væskemengden som går til separasjonstrinnene.
Hydros reservoaringeniører og geofysikere har derfor bestemt at for Grane skal produksjonsbrønnene ligge ni meter over olje- og vannskillet.
- Dette kunne vi aldri oppnå med tradisjonelle metoder. Med VDR kan vi styre boret mer nøyaktig , forteller reservoaringeniør Peder Skotner i Norsk Hydro.
Styres til knekkpunkt
Styring med resistivitet er ikke nytt, men for boring i brønner med tung olje har det ikke blitt brukt før. Hele prinsippet baserer seg på at resistiviteten, motstanden, i de forskjellige geologiske lagene varierer.
Resistiviteten måles med VDR. Den har ekstra lang avstand mellom den elektriske giveren, transmitteren, og sensoren som mottar signalet. Det sendes ut elektriske signaler og variasjonen i frekvensen fra transmitter til sensor gjør at det er mulig å beregne resistiviteten.
- Med tynnere olje endres resistiviteten med 20 prosent. For reservoaret på Grane endres resistiviteten brått når borestrengen ligger ni meter over olje-vannskillet. Derfor kunne boret styres etter knekkpunktet på resistivitetskurven, forteller geofysiker Marianne Iversen.
Reservoaret på Grane ligger i et område med alunskifer. Enkelte steder skjærer lag av skiferen opp i reservoaret. Ved å bruke VDR oppdages disse gjennombruddene tidlig og boret kan styres utenom. På denne måten oppnår Hydro bedre brønner med gode produksjonsegenskaper.
