GPS nyttig for terrorister?

Langt på vei har det fått gamle kjente metoder for trygg ferdsel til sjøs, til å gå i glemmeboken.

Faren med slike apparater som er så utrolig enkle i bruk og tilsynelatende ufeilbarlige, er at det synes helt unødvendig å ha noen som helst forståelse av hvordan systemet virker, og hvilke feilkilder det har. At systemet for øvrig er under kontroll av det amerikanske forsvarsdepartmentet, er det knapt noen som tenker på.

Både i TU og i Aftenposten er det nylig advart mot å stole blindt på GPS. En amerikansk rapport i 2001* gir en meget grundig utredning av systemets sårbarhet. Der omtales forstyrrelse fra mange andre radiotjenester, for eksempel VHF-radio og radar om bord i eget eller andre fartøy. Et annet problem er at fjellvegger eller høye bygninger kan skygge vekk signalene, eller reflektere dem slik at en får feil posisjon.

Stadig flere sektorer innenfor samfunnets virksomhet blir gjort avhengig av GPS, og dermed også sårbare for mange slags mer eller mindre uunngåelig svikt som systemet kan bli utsatt for, endog for bevisst fiendtlige handlinger. Det gjelder særlig innen landtransport, inkl. jernbane og bytrafikk, foruten skips- og luftfart, og for tidsstyring av sambands- og datanettverk, samt el-kraftnett.

Den nevnte amerikanske rapporten gjør det klart at betydelig skade kan voldes med relativt enkle midler av alminnelige "hackere" eller ondsinnede personer. På Internett kan man finne nøyaktig beskrivelse av hvordan man kan skaffe seg lett bærbart utstyr til å "jamme" GPS-mottakere i over hundre kilometers avstand. Med egnet utstyr kan man også sende ut falske signaler som får mottakerne til å vise feil posisjon.

Det skal lite til for å forstyrre de svake GPS-signalene som kommer fra satellittene i 20.000 km høyde over Jorden. Dette kan bare i liten grad avhjelpes med pågående forbedringer - kraftigere sendere i de nye satellittene, og bedre mottakerantenner. Systemet er fremdeles meget sårbart. Det vil også gjelde det nye satellittsystemet Galileo som nå er under utvikling i Europa, og som kanskje kommer i drift år 2008-2010. Finnes det et mer robust alternativ?

Loran-C - et robust alternativ

Vi har på norsk jord fire senderstasjoner for navigasjonsystemet Loran-C. Sammen med stasjoner i flere andre land, inngår de i det nordvest-europeiske Loran-C system - NELS. To av stasjonene i Norge ble bygget ut med USA-finansiering i 1959-60, og driftsutgiftene var dekket av USA inntil 1994. Fra 1995 er driftsutgiftene dekket av Norge, over Fiskeridepartementets budsjett. Utbygging og drift har hele tiden vært utøvet av Forsvaret. Loran-C yter de samme tjenester som GPS: Posisjonsbestemmelse, og nøyaktig tid og tidsintervaller.

I motsetning til GPS-signalene med bølgelengde ca. 25 cm, opererer Loran-C i langbølgeområdet, bølgelengde 3000 m. Radiobølgene følger jordoverflaten og trenger inn i bygninger. Rekkevidden er ca 1500-2000 km over sjø, noe kortere over land. Det er derfor ikke praktisk mulig å oppnå fullstendig global dekning - slik som med GPS. Siden 1960-årene er systemet bygget ut til å dekke store hav- og landområder, deriblant Nord-Atlanteren og Norskehavet og arktiske havområder. Med 1960-årenes teknologi var mottakere for Loran-C meget kompliserte og kostbare, men siden brukervennlige apparater til rimelig pris kom på markedet i 1972, ble Loran-C etter hvert verdens mest brukte navigasjonssystem - inntil GPS kom inn for fullt i midten av 90-årene, med egenskaper som raskt førte til masseproduksjon av billige og brukervennlige mottakere.

Mens GPS-satelittene bare har noen få watt senderenergi, leverer Loran-C senderne fra 250 til over 1000 kilowatt. Senderantennene er 200 m høye. Det trenges både stort og tungt utstyr til å sette Loran-C ut av spill over et større område.

Nedlegge Loran-C?

Etter den eksplosive økning i bruk av GPS, og dermed synkende brukerinteresse for Loran-C, vurderer norske myndigheter å nedlegge Loran-C stasjonene etter 2005, og dermed trekke seg ut av det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet NELS. På bakgrunn av de åpenbare svakheter med GPS er det kanskje ikke så klokt?

Andre nasjoner i NELS er også vaklende med hensyn til å opprettholde Loran-C. Som olje-, fiskeri- og sjøfartsnasjon, med store interesser i nordområdene, burde Norge heller være en pådriver til å opprettholde et robust landbasert alternativ til sårbare satellittsystemer.

Ja takk, begge deler!

GPS og Loran-C yter samme tjenester - stedfesting og nøyaktig " timing", men har komplementære egenskaper. Det er nå utviklet, og kommer snart på markedet, kombinerte mottakere for både GPS og Loran-C, brukervennlige og i hendig format. Foruten å medvirke til gjensidig forbedret nøyaktighet, gir de den trygghet at hvis det ene systemet " faller ut" så har man det andre.

Stadig flere sektorer innenfor samfunnets virksomhet blir gjort avhengig av GPS, og dermed også sårbare for mange slags mer eller mindre uunngåelig svikt som systemet kan bli utsatt for, endog for bevisst fiendtlige handlinger.

*) Vulnerability Assessment of the Transportation Infrastructure Relying on the Global Positioning System.

Levert 29. august 2001 av John A. Volpe National Transportation Systems Center, for Office of the Assistant Secretary for Transportation Policy, U.S. Dept. of Transportation.