GOLIAT

«Goliat - et skrekkens eksempel»

Verken kostnadsstyring, kompetanse, kvalitet eller HMS er bedre hos Hyundai enn hos norske verft. Tvert imot, skriver redaktør Tormod Haugstad.

I helga flyter Goliat inn fjorden mot Hammerfest. Der skal den klargjøres for å settes i produksjon ute i Barentshavet. Den er snart to år forsinket og er blitt minst 15 milliarder dyrere i løpet av byggetiden på verdens største skipsverft, Hyundai i Sør-Korea.

Totalt har Eni investert rundt 45 milliarder kroner i flyteren og infrastruktur i Hammerfest og på Goliat-feltet. Den 75 meter høye sirkelformede flyteren er spesialutstyrt for å kunne operere i et iskaldt og stormfullt klima.

Goliat får strøm fra land gjennom hittil verdens lengste sjøkabel for vekselstrøm. Siemens har etablert et landanlegg med avansert teknologi som skal gi flyteren stabil strøm til tross for at nettet er svakt i Hammerfest.

Les også: Dette er unikt med Goliat. I morgen ankommer teknologikjempen Hammerfest

Prøvestein

Italienske Eni fikk sin første lisens på norsk sokkel for over 50 år siden. Det har gått 18 år siden Eni fikk utvinningstillatelse på Goliat og 15 år siden de fant oljen.

Langsiktigheten skyldes ikke bare næringens dynamikk, men det faktum at Barentshavet er mer krevende enn norsk sokkel på alle områder.

Statoil fikk erfare dette da selskapet trakk seg ut av utbyggingsplanene for Shtokman-feltet. Selskapet har også utsatt realiseringen av kjempefunnet Johan Castberg.

Men Statoil er som rettighetshaver med på 35 prosent av Goliat-feltets produksjon.

Goliat blir en prøvestein for myndighetenes strenge krav for å drive miljøvennlig produksjon i et sårbart havområde. Eni har etablert en egen innsatsgruppe og gjort avtale med 30 lokale fiskebåter i tilfelle den avanserte overvåkingsteknologien skulle avdekke olje­søl.

To helt nye skip, Esvagt Aurora og Stril Barents, er spesialdesignet med tanke på oljevernberedskap og redningsaksjoner på Goliat-feltet.

Les også: Lundin hadde to Korea-tilbud på Edvard Grieg. Derfor valgte de norsk

Ikke veldig lønnsomt

Det dramatiske fallet i oljeprisen har på kort tid endret hele næringens fokus. Nå skal det effektiviseres og spares. Eni vil neppe tjene penger på Goliat med dagens oljepris på ca. 60 dollar, men de vet av erfaring at den også fort kan stige igjen.

Selv om Goliat er et enestående teknologisk prosjekt, er byggeprosessen hos Hyundai en kostbar lærepenge.

Når kostnadene blir nær 50 prosent høyere enn forutsatt, har noe alvorlig gått galt i både planlegging og gjennomføring. Tre dødsulykker i forbindelse med byggingen er en tragisk statistikk som vitner om uverdige arbeidsforhold.

Forhåpentlig vil Statoil ha bedre kontroll når Hyundai nå skal bygge Aasta Hansteen. Goliat-prosjektet er et skrekkens eksempel på at verken kostnadsstyring, kompetanse, kvalitet eller HMS er bedre hos Hyundai enn hos norske verft. Tvert imot.

Heldigvis har Johan Sverdrup-utbyggerne forstått dette og hittil gitt de fleste kontraktene til norsk industri.

Les også: 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig