Nylig la arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo frem en rapport, Skritt på veien, om fornying av offentlig sektor. Den omhandler ni punkter som regjeringen mener er viktige: Sykehusreformen; utdanningsreformen; døgnåpen forvaltning-reformen (Internett); forsvarsreformen; politireformen; arbeidskraftsreformen; kommunereformen; forvaltningsstruktur-reformen og regelforenklingsreformen.
Tanken er å omfordele ressursene slik at flere blir satt til å utføre tjenester, fremfor å administrere. Totalt skal hele 400 forskjellige programmer gjennomføres. Forutsetningen er at det hele skal munne ut i en sterk velferdsstat hvor offentlig sektor skal tilfredsstille brukernes behov for tjenester, at det ikke skal sette for stort press på arbeidsmarkedet, samtidig som det ikke skal gå ut over landets økonomiske bæreevne.
Antallet sysselsatte i offentlig sektor skal fortsatt være høyt. De skal ha enerett på en rekke av de viktigste arbeidsoppgavene, for med solide oljeinntekter er statens økonomiske bæreevne stor.
Det som er forunderlig er at hele forslaget om å konkurranseutsette store deler av offentlig sektor er lagt i en skuff. Forslaget i NOU nr 19/2000, Bør offentlig sektor utsettes for konkurranse?, ser ut til å ha gått i glemmeboken. Den påpeker at det er mulig å spare inntil 30 prosent på å konkurranseutsette tjenesteproduksjonen.
I stedet går Kosmo motsatt vei. Det offentlige skal styrkes. Det betyr enda flere ansatte. Her ser det ut til at Kommuneforbundet har tatt styringen, og at regjeringens nestor ikke har klart å stå i mot presset fra LOs største fagforbund.
Kosmo bør snarest mulig finne frem NOU 19/2000 og inkludere denne i sine planer.
