OVERBYGG: I andre etasje på datasenteret som skal inneholde servere for 3,2 millarder svenske kroner. (Bilde: Fredrik Drevon)
BLIR DATASENTER: En av seks identiske lagerhaller i det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy. Lengden innover er på 165 meter, som tilsvarer halvannen langside på Ullevål. Tidligere var disse hallene et av landets største sykehus. Et alternativt bruksområde som ble vurdert var langdistansebowling. (Bilde: Erik Jørgensen)

Gjennombrudd for Rennesøy

  • Industri

Norge - Datasenternasjonen

  • Bombesikre fjellhaller, kjølende klima, store lokale overskudd av miljøvennlig vannkraft, høy it-driftskompetanse og modenhet på serverkjøleteknologi er Norges svar på utfordringen fra dagens totalomveltende teknologitrend i verdens it-industri – Nettskyen, eller cloud computing om du vil.
  • Kombinasjonen av disse ingrediensene har smeltet sammen til høye håp om et nytt norsk industrieventyr.
  • Stikkordene er framtidas utnyttelse av et forventet norsk kraftoverskudd og omlegging av kraftnær, døende industri til nye formål – kort sagt et ledd i «Norge etter oljen»-diskusjonen.
  • Bransjeorganisasjonen IKT Norge la fram sin visjon om Norge som global datasupermakt på OECD-konferansen om IKT og klimaendringer i Øresund allerede i mai 2009.
  • En rapport delvis finansiert av Fornyingsdepartementet (FAD) konkluderte videre med at Norge kan drive internasjonal storindustri på lagrings- og servervirksomhet fra ledige fjellhaller og fabrikkbygg.
  • Kraftforbruket til slike sentre kan dessuten utløse muligheter for å bygge ut fornybare kraftprosjekter som ellers blir stående i limbo på grunn av manglende nettoverføringskapasitet.
  • Ideen er populært forklart å investere mer i fiberkabler for datatrafikk og mindre i kabler for ren kraftoverføring.
  • Datasentre kommer svært fordelaktig ut i en rapport fra NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, som har sett på elkraftoverskuddet som vil oppstå i Norge og hvordan vi best kan utnytte det.
  • En rekke konkrete lokasjoner og prosjekter for storskala datasenterdrift har siden vokst fram på ulike steder i landet – se oversikt over de største under.

«De fire store»:

Lefdal Gruve, Måløy, Sogn og Fjordane:

  • Gruven har et utbyggbart areal på ca. 120.000 kvadratmeter, som betyr at dette vil være verdens største råbygg for datasenterbruk.
  • Beliggenheten gir kostnadseffektiv kjøling med bruk av fjordvann og bedriften LocalHosts egenutviklede kjøleteknologi.
  • Rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder, samt sterk fiberinfrastruktur.


Green Mountain Data Centre:

  • Tidligere Nato-anlegg på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet.
  • Smedvig, Lyse og EDB Ergogroup er inne på partnersiden.
  • Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse forskningsinstitusjonens nye Tier 0 -datasenter. Deltar nå i budprosess sammen med tre andre norske aktører.
  • Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden.
  • Har en estimert PUE (Power Use Efficiency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0)
  • Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/hypoksisk ventilasjon.
  • Anlegget ble opprinnelig bygget for høyeste militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromagnetisk puls (EMP).


Rjukan-anleggene:

  • To prosjekter har opprinnelig uavhengig av hverandre vært aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park.
  • Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikkerhet på strøm takket være flere nærliggende vannkraftverk. Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene.
  • Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjellmasser varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta et år.
  • Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på eksisterende industribygg.
  • Rjukan-prosjektene gikk sammen om Cern-søknaden, og ventes å danne felles front mot markedet under fellesbetegnelsen Rjukan Technology Center AS.

Greenfield Data Center:

  • Det statseide eiendomsselskapet Entra Eiendom og it-giganten HP har gått sammen om datasenterprosjektet Greenfield, et planlagt datasenter på 33 000 kvadratmeter på Fet i Akershus.
  • Prosjektet ble første gang omtalt her i TU i fjor høst, da prosjektet drøye 3 mil utenfor Oslo lenge var én av sju aktuelle norske søkere for å tiltrekke seg det internasjonale forskningsinstituttet Cerns nye Tier 0-senter.

Forkjemperne for Norge som internasjonal datasenternasjon har lenge måttet nøye seg med lovende kalkyler, spektakulære datategninger og internasjonal konferanseskryt.

Se videopresentasjoner for prosjektene Rennesøy, Lefdal Gruve og Greenfield (Entra).

Men nå kommer det første av dem omsider i drift. Og det skulle bli Rogaland og Rennesøy som først fikk hull på byllen ved å signere den første kunden.

– Vi har forhandlet i flere måneder og ble enige om å inngå avtaler i forrige uke. For oss var dette et avgjørende øyeblikk, sier administrerende direktør Knut Molaug i Green Mountain Data Center til Teknisk Ukeblad.

Les mer om Rennesøy: Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter

Nordisk it-kjempe

Hvem kunden er, vil ikke Molaug ut med. Men han opplyser at det er snakk om «en større nordisk it-aktør».

– Dette betyr rent praktisk at byggearbeidene starter førstkommende mandag. Gravemaskinene kommer på plass allerede i morgen, sier han.

Veien fram har vært lang, og Molaug og Rennesøy-miljøet har en fordel i å ha finansiell ryggdekning fra famillieeide Investeringsseelskapet Smedvig.

Stavangerfamilen solgte ut Smedvig ASA (ble Seadrill) og sitter på en pengebinge på rundt 10 milliarder kroner. Kundens størrelse i rent effektforbruk blir heller ikke offentliggjort.

– Jeg kan ikke opplyse om effekt. Men har signert avtale nok til å vurdere risikioen som akseptabel for å starte opp. Det er situasjonen. Vi vii tilrettelegge for 12,5 MW (rundt fem ganger større enn eksempelvis Cerns planlagte Tier 0-senter , journ. anm.), men ikke alt blir tatt i bruk umiddelbart, sier Molaug.

fjellhall gang
DIMENSJONER: Det tidligere Nato-anlegget på Rennessøy har et gulvareal på 21 000 kvadratmeter. Erik Joergensen

Bakoverlente myndigheter

I Norge er datasenter-stordrift drift ikke bare en langsiktig fanesak for IKT-Norge, men samtidig en i stor grad distriktsbasert oppstartnæring som har slitt – og fortsatt sliter – med å oppnå stor nok kundemasse til å starte driften.

Datasenterprosjekter i Finland (Google), Island (Opera Software og Uninett Sigma) og nå senest Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kraftpriser og nordisk klima til å hanke inn storfisk.

Les også: Herfra skal Facebook serve hele Europa

– Det som har vært en ulempe, er at Norge ikke har vært på kartet. Finland, Sverige og Island har representert Norden, mens Norge har vært fraværende. Da meglerselskapet GVA i fjor skulle gi ut en rapport over de beste landene for etablering av grønne datasentre, ble Ikke Norge nevnt, illustrerer Molaug.

Les også: Fjellhallene står tomme

Store planer – ingen kunder





Unntaket

Norge har vært det nordiske unntaket, tross at internasjonale aktører har skrytt hemningsløst av norske klimamessige, politiske, geologiske og energimessige fortrinn.

Globale tungvektere har like fullt fulgt de norske teknisk-økonomiske analysene med argusøyne, med pilotresultatene som har pekt til himmels for både Lefdal Gruver (Måløy), Rennesøy-prosjektet, de to Rjukan-prosjektene Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park – og senest Entra Eiendom/HPs Greenfield-prosjekt på Fet i Akershus.

HÅP FOR NORSKE FJELL: Regjeringen lover å gi Cern-henvendelsen den prioriteten den fortjener.
STØRST I VERDEN: Nytt bruk av gamle olivingruver i Sogn og Fjordane har overbevist IBM om at Lefdal Gruve til kan bli verdens i særklasse største datasenter. Lefdalgruver.no

Men det virkelig store besparingspotensialet utløses først når sentrene blir fulle av datakunder. Og hittil har det mest kritiske manglet:

Den første storfisken – eller «ankerkunden». Dette til tross for at IBM ønsker norsk datasenter og HP nylig altså fant tonen med Entra med en svært lignende avtale.

– Det at man i Norge gjør seg avhengig av en gigantisk ankerkunde, er både bra og dårlig. Men ventetiden på den store fisken kan være tøff både for investorer og aktører, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.

Lykkes tross bumper i veien

I Finland har man til sammenligning funnet metoder for å bruke EU-omstillingsmidler til å sentralisere statlig datasenterdrift og akademisk tungregning i et gigantisk senter i Kajaani , attpåtil gjennom det forlengst etablerte statsforetaket CSC.

Island lokker med ekstreme kraftpriser og null nettleie.

I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene, og ikke minst subsidierte myndighetene den nevnte Herfra skal Facebook serve hele Europa med opptil 130 millioner svenske kroner.

Greenfield Data Center
SIST UT I REKKEN: Entra Eiendom og HPs gigantprosjekt Greenfield på Fet i Romerike er siste tilskudd på stammen over enorme norske datasenterplaner. Entra

Felles for alle våre nordiske naboer er et bevvist prisregime rundt kraft til grønne datasentre, noe vi så langt ikke har i Norge.

Dette utjør grovt sett en tredjedel av kostnadene til grønne datasentre. Også Rennesøy betaler det Molaug kaller «markedspris» på strøm.

– Dette er industri, ikke eiendom. Derfor vil vi i jobbe videre for samme rammer som kraftkrevende industri.Vi har likevel en komparativ fordel i forhold til de andre norske prosjektene gjennom at Rogaland-regionen ligger på det laveste kraftprisnivået i landet, og har gjort det de siste tre årene, sier han.

Les også:

Herfra skal Facebook serve hele Europa

Berlin bygges om

Her er Norges nye superkanon