Gir blaffen i brannøvelser

Norsk Brannvern Forening slår alarm om brannsikkerheten i norsk diskotek- og restaurantbransje: En tredel av den norske diskotek- og restaurantnæringen har ikke gjennomført brannøvelser det siste året, fastslår en fersk undersøkelse som Opinion har utført for Brannvernforeningen.

Bedrifter som slurver med å gjennomføre pålagte brannøvelser, signaliserer at sikkerheten ikke ivaretas godt nok. – Diskotek- og restaurantbransjen er et trist eksempel – brannsikkerheten er for dårlig, sier seksjonssjef Thor Kr. Adolfsen i Norsk Brannvern Forening til Teknisk Ukeblad.

Kravet til avholdte brannøvelser er to i året. Ifølge Opinions undersøkelse har hver fjerde aktør i utelivsbransjen heller ikke oppnevnt ansvarlig leder for brannvernet, slik forskriften krever. – Dette er svært avslørende for eier og daglig leders holdning til brannvern, sier Adolfsen.

Gøteborg-tragedien

Brannen i Makedonska föreningens lokaler i Gøteborg den 29. oktober 1998 er den verste brannkatastrofen som har skjedd i Norden i moderne tid. 63 ungdommer mistet livet og 217 ble skadet. I tillegg måtte 74 av de skadde ha intensiv behandling.

På årets brannvernkonferanse i Trondheim nylig fortalte branningeniör Lars Adrian fra Gøteborg om denne branntragedien. Han sier det var flere grunner til at det gikk så ille. – Dette var en ungdomsfest. For å få danseplass, ble møblene båret ut og stablet i trappehuset foran rømmingsveien – som dermed ble fylt med brennbart materiale.

Lokalene var godkjent for 150 personer. Da brannen startet, var det antakelig 399 mennesker inne. Brannen, som var påsatt, ble ikke oppdaget før den var blitt for stor. Blant annet medvirket kunstig røk i lokalet til at brannen ble oppdaget sent. Da svære mengder varme branngasser trengte inn i lokalet, spredte brannen seg raskt.

Arrangører og festdeltakere hadde dessuten dårlige brannkunnskaper. At brannen ble varslet med mobiltelefon, gjorde det dessuten vanskelig å lokalisere oppringingsstedet, noe som forlenget varslingstiden.

Katastrofale konsekvenser?

Adolfsen påpeker at brannen i Gøteborg oppsto i et lokale som ikke var beregnet som diskotek. Men dersom private tar i bruk uegnede lokaler til store arrangementer, kan tilsvarende katastrofe ikke utelukkes i Norge. Etter Caledonien-brannen i Kristiansand tok hotellbransjen rev i seilene med informasjonspakker, kurs og konferanser. Nå må diskotek- og restaurantbransjen skjerpe seg før en katastrofe inntreffer.

Det har ikke skjedd noen lovendring i Norge som følge av brannen i Gøteborg. Forskriftene fra 1990 setter klare krav til lokaler som benyttes til restauranter og diskotek. De klassifiseres som særskilt brannobjekt. Dette gjelder bygninger der mange mennesker oppholder seg, og det kreves dokumentasjon for avholdte øvelser, plantegninger av rømmingsveier, slukkeanlegg og brannvernanlegg.

Det er avgjørende at personalet kan takle en startbrann før den utvikler seg til storbrann. Forskningsrapporter fra Sintef og Norges Branntekniske Laboratorium viser dette. – Brannkunnskap og øvelse kan være vel så viktig som bygningstekniske installasjoner, mener Adolfsen.

Tankevekkere

Brann i overfylte varehus i julerushet er en skremmende mulighet, likeså brann i hoteller, sykehus, skoler og institusjoner. Hvordan skal vi redde ut mennesker fra høye bygninger i brann når brannstigene ikke er lange nok eller rømningsveiene ikke tar unna store menneskemengder?

– Overfylte varehus med brennbare julesaker er et ømt punkt for brannvernforeningen. Det er et kjempeproblem. Tidligere ble tilstrømmingen til slike lokaler regulert de strieste rushdagene. Dette burde fortsatt være tilfelle, mener Adolfsen.

Panikken som lett oppstår ved branntilløp, er ikke bare et sikkerhetsproblem for kunder og ansatte. De store menneskemengdene skaper også et problem for brannvesenet, som ikke kommer inn for å slukke. Rømmingsveiene får også problemer med å ta unna alle som trenger på. Dermed er det ikke lange veien før en katastrofal situasjon kan inntreffe.

Med den svære brannbelastningen slike varehus har, må bransjen strekke seg langt for å redusere faren ved en brann.

Brannvernforeningen har også tatt for seg sikkerheten ved helseinstitusjonene, og til høsten kommer en kampanje med undervisningsmateriell, brosjyrer, kompendier og videoer. – Vi har en mistanke om at det fortsatt er en del å rette på i helseinstitusjonene. Både stat og kommune sliter med penger til utbedringer. Forskriftenes krav til brannøvelser er knallharde: To øvelser årlig for alle ansatte.

Farlige tak

Sikkerhet i bygg handler imidlertid ikke bare om gode branntiltak. Bygget må tåle påkjenninger fra storm og snølaster, og nå er en ny standard for snølaster på trappene (Teknisk Ukeblad 21/2000). Standarden tar vare på inntil 50 prosent høyere belastninger fra snø enn dagens standarder.

Da Bardufoss samfunnshus raste sammen den 11. mars i år, mistet tre mennesker livet. Byggeforskriftene sier at slike flate tak skal tåle 150 kilo pr kvadratmeter. Det lå antakelig rundt 190 kilo på taket ulykkesdagen. Det verste var likevel at taket var feilkonstruert og ikke tålte mer enn 50 kilo pr. kvadratmeter.

Etter at hallen i Lørenskog raste sammen i mars 1999, har fire tak styrtet sammen. Alle uhellene kunne ha fått store konsekvenser.

Rådgivende ingeniør Michael Blümlen har fortalt om et urovekkende eksempel til bladet Byggeindustrien: En stor hall, som kan romme 7000 mennesker, ble så dårlig fundamentert at den knapt tålte byggets egenvekt. I hele byggets levetid må taket måkes. Blümlen fastslår at vi ikke må basere oss på snømåking for at sikkerheten skal være tilfredsstillende. Menneskelig svikt og store snøfall kan få store konsekvenser og sette mange liv i fare.

Statens bygningstekniske etat sitter med oversikt for sammenstyrting av bygg:

Mars 1987: Et tak på en idrettshall i Birkenes i Aust-Agder raste sammen natten før en konsert med 1200 mennesker. Stort snøfall.

November 1988: Verkstedhall i Harstad raste under store snømasser.

Februar 1994: Tak på skole i Drammen falt like etter at 24 elever hadde forlatt bygningen. Stort snøfall.

Mars 1994:Taket på Asker Tennishall ble knust av store snømengder.

Januar 1996:Taket på industrihall på skipsverft på Aukra i Romsdal knakk under snøen. Skader for 20 millioner kroner

Oktober 1997: Deler av taket på Stovner senter i Oslo falt ned og skadet flere personer.

Mars 1999: Løkenåshallen i Lørenskog kollapset under snølast. Taket var endret slik at snøen ikke raste av.

Februar 2000: Tennishall raste sammen i Tromsø på grunn av store snømengder.

Februar 2000: Svømmehall på Senja ble ødelagt av snømasser.