ÅRET 2000 EBBER ut. Et år preget av uvanlige hendelser. Ikke før var juleferien over, før Norge opplevde en av de største togkatastrofer noensinne. Ulykken satte myndighetenes og politikernes manglende holdninger til sikkerhet på dagsorden.
Men det er nok klimaet som har blitt mest omtalt og debattert dette året. For på Østlandet ble en mild vinter ble avløst av en fuktig vår, etterfulgt av en kald og regntung sommer som kulminerte i en rekordvåt høst. Vestlandsværet slo seg til på Østlandet, og plutselig ble riksmediene oppmerksomme på mulige klimaforandringer.
I mars måtte Bondevik-regjeringen gå på grunn av manglende vilje til å godkjenne økte utslipp av CO2 fra gasskraftverk. Arbeiderpartiet sammen med Høyre brakte Jens Stoltenberg til maktens tinde fordi de to partiene ville fravike de internasjonale avtalene som tidligere var inngått under forhandlingene i Kyoto. Suverent satte de to partiene til side forurensingsloven og Statens forurensningsstilsyns rett til bestemme hvilke miljøutslipp som skal tillates. Slik sett ble det innført en statsskikk som vi tidligere bare har sett i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Hvorfor de to partiene har tillatt bygging av tre gasskraftverk i Norge, kan vi bare spekulere i, men det er nærliggende å tro at det har noe å gjøre med sviktende ordreinngang i offshoreindustrien. De trenger nye og store ordrer for å sikre sysselsettingen kysten rundt, og nye gasskraftverk kan sikre dette. Lokalt arbeid sikres fremfor miljøet.
Ap-regjeringen omdefinerte midlene for forskning til fornybare energikilder til å inkludere bruk av gass i Norge. Forskning på gass er nok fornuftig, men regjeringen burde heller ha økt bevilgningene i stedet for å ta av de få midlene som allerede er bevilget.
Vårt ønske er at regjeringen investerer mer i energi og teknologiforskning. Det ville vært en alle tiders julepresang til norske teknologer.
God jul!
