HAR DET VI TRENGER: De særskilte kravene som stilles til petroleumsvirksomheten i Barentshavet kan oppfylles med dagens teknologi, konkluderer Veritas-rapport. Her er Nuculaprospektet for Hydro i Barentshavet. (Bilde: Allan Klo/Statoil)

Gassfunn uten muligheter

Etter at det i fjor ble gjort funn av både olje og gass etter boring av den første letebrønnen på prospektet, hadde StatoilHydro håpet brønn nummer to ville gi gode nok resultater til at funnet kunne være drivverdig. Slik gikk det ikke.

Ikke drivverdig

– Vi har brakt forståelsen av hydrokarbonpotensialet i Barentshavet et vesentlig skritt framover gjennom leteboringene, men dette gassfunnet er dessverre for lite og komplisert til å være kommersielt, sier StatoilHydros letesjef for nordområdene, Geir Richardsen, i en pressemelding.

Boringen ble gjennomført med boreinnretningen Polar Pioneer på 340 meters vanndyp, cirka 175 kilometer nord-nordvest for Hammerfest.

Ukjent størrelse

Målet med brønnen var å avgrense for å bestemme størrelsen på olje- og gassfunnet som ble gjort i den første undersøkelsesbrønnen tidlig i 2008. Der ble det påvist hydrokarboner i sandsteiner av mindre trias alder.

Denne gang fikk de påvist en liten gasskolonne i et sandsteinsreservoar av mindre trias alder, og noe gass dypere på strukturen. Det grunneste funnet har middels reservoarkvalitet, og er innenfor usikkerhetsspennet én til fem milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass.

Det dypeste funnet har ukjent størrelse, men reservoarkvaliteten er dårlig, ifølge Oljedirektoratet.