Gamle tenner gull verdt

Tannstein

– Tannstein er faktisk kalsifiserte bakterier, og det er noe alle mennesker har. Ideen min er at hvis kalken legger seg rundt bakteriene slik at strukturen deres bevares, betyr det at arvematerialet i gammel tannstein er intakt, forklarer Preus. Han er også professor ved Odontologisk institutt, Universitetet i Oslo, og leder firmaet AnGene.

Preus lot ideen ligge til han kom hjem fra et forskeropphold i USA. – Det er ikke opplagt å gjøre noe med en slik idé. Jeg er tross alt professor, så folk forventer at jeg er fornuftig, sier Preus og ler av at han kan være redd for å dumme seg ut.

Steinaldertann

Takket være den danske arkeologen Pia Bennike kunne Preus teste ideen sin.

– Hun har et fantastisk museum over hva mennesker døde av i oldtida. Vi gikk gjennom en kjeller med gamle hodeskaller, og jeg kunne plukke tannstein av noen riktig gamle tenner, forteller Preus. Slik gikk det til at tannstein fra en 5000 år gammel steinalderbonde endte i et elektronmikroskop.

– Det var ingen forskjell på ny og gammel tannstein. Vi så kalk med øyer av bakterier hvor strukturen var beholdt, forklarer Preus. Han søkte patent på teknikken i 1997, og har i samarbeid med andre forskere senere dokumentert at 5000 år gammel tannstein inneholder reaktivt DNA.

Grave opp lik

Gamle knokler taper seg over tid, og det har ikke vært lett å finne godt bevarte lik som er flere tusen år gamle. Innimellom slumper forskerne over en mumie i Egypt, en alpemann i en isbre eller en dansk bonde fra bronsealderen begravd i ei myr, men det blir lite å forske systematisk på.

Gammel tannstein har imidlertid informasjon om de fleste typer bakterier, fordi vi stort sett smittes gjennom de øvre luftveier. Det betyr at at de fleste bakterietyper finnes i spyttet, med unntak av kjønnssykdommer.

– Med DNA fra oldtidsbakterier får vi oversikt over hvordan resistensutviklinga har vært. Slik kan det bli mulig å lage antistoffer mot 1000 år gamle bakterier som kan virke mot dagens utgave av bakteriene, uten at de klarer å utvikle resistens så fort.

Det finnes i hvert fall flust av materiale for å studere utviklingen over tid på kirkegårdene. Ofre fra flere typer sykdommer er begravd på egne steder, for eksempel gjelder det tuberkulose og lepra. Uansett hvor liket ligger, vil tennene være bevart, også i branngraver. Bare surt vann kan løse opp tannstein.

Anvendelser av informasjon fra gammel tannstein ligger imidlertid langt fram i tid.

– Det er langt igjen til vi får et kommersielt resultat. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det vil bli et verdifullt tilskudd til løsninger for hvordan vi skal behandle infeksjonssykdommer.

Eget firma

Preus etablerte selskapet AnGene etter råd fra en venn.

– Gjennom selskapet har jeg fått hjelp til å dekke de mildt sagt store patentkostnadene. Patentet er egentlig uinteressant for meg, men jeg trenger penger til å drive forskning. Jeg kommer ikke videre uten midler til å ansette noen. For det private næringsliv er patenter en sikkerhet.

Han er ikke sikker på om det bra at én person eier patentet. – Jeg kan for eksempel lage ting jeg ikke bør lage. Etikken i dette har skremt meg, sier Preus ettertenksomt. Han ser også faren for at et stort legemiddelfirma bestemmer seg for å kjøpe patentrettigheten.

– Patentet skulle helst vært solgt til det offentlige, eller Forskningsrådet for den saks skyld.

Stort potensial

– Dette er en teknikk mange har bruk for, og jeg tror absolutt at den har kommersielle muligheter, sier Ole Jørgen Marvik i Affitech. Han har selv vært involvert i AnGene gjennom et vitenskapelig samarbeid med Preus.

Marvik trekker fram et eksempel å illustrere behovet: Prosjektet på Svalbard, hvor hensikten var å finne fram til influensaviruset som forårsaket spanskesyken. Det ble satt inn store ressurser i prosjektet, som likevel mislyktes. Han hevder at utfallet kunne blitt et annet om teknikken til Preus hadde vært tilgjengelig.

Marvik presiserer imidlertid at mer tankearbeid omkring de kommersielle aspektene er nødvendig. – Metoden er interessant som forskningsverktøy for å identifisere historisk materiale, men det store potensialet ligger innenfor farmasi. Ved å identifisere opprinnelige patogene bakterier, kan vi finne ut noe om sykdoms- og resistensutvikling. Behandlingsmetoder kan bli bedre ved at vi kan forutsi utviklinga av resistens.