Daniel Danielsson (th.) og Per Olsen i Alstom Vannkraft sjekker koblingene i generatoren på Kaplan-aggregatet på Vamma kraftverk.

OPPGRADERING AV VANNKRAFTVERK

Gamle generatorer gir gylne tider for leverandørene

Store deler av de norske vannkraftverkene fra etterkrigstiden må oppgraderes. For leverandørene betyr det oppgangstider.

 

 

Store, gråhvite vannmasser velter ned Vammafossen utenfor Vamma kraftverk. De siste fire månedene har de dyrebare dråpene gått til spille.

Kraftverket ved Glomma, som er Hafslunds største kraftverk, har vært gjennom en omfattende revisjon.

Oppgradering

I den ene maskinhallen arbeider seks mann intenst for å ferdigstille arbeidet med generatoren på Kaplan-turbinen fra 1971.

Men selv om generatoren trenger omfattende arbeider, er den relativt ung i norsk vannkraftsammenheng: Flesteparten av norske generatorer er fra vannkraftproduksjonens gullalder på femti– og sekstitallet.

Mange av generatorene har bare hatt en lett revisjon gjennom årene. Nå må det gjøres større utskiftninger.

Les også:

Vil ha mer norsk vannkraft i Nepal

Du kjøper 'skitten' strøm  

OppturenSTORT: Den originale maskinhallen fra 1915 med 10 Francis-aggregater. Caroline Drefvelin

Oppturen

– Markedet går vår vei, det blir nok å gjøre i årene fremover, sier Bjørn Ove Skinstad,­ prosjektleder i Alstom Vannkraft.

Det norske selskapet, som er en del av det franske industrikonsernet Alstom, spesialiserer seg på service og vedlikehold av generatorer.

Skinstad­ kjenner både til oppturene og nedturene i bransjen. Allerede i 1984 begynte han som montør i National Industri på Brakerøya i Drammen.

På det meste var det 350 ansatte som jobbet med produksjon av generatorer.

Men tidlig på 90-tallet falt bunnen ut av markedet. I 1998 var det slutt på generatorproduksjonen ved fabrikken i Drammen.

Nå blir Alstoms generatorer produsert av fabrikker i Brasil, India og Sveits. De siste årene har Alstom Vannkraft slitt og måttet permittere ansatte i lavsesongen om vinteren.

– Vi har ventet lenge på de oppgraderingene som skjer nå, maskinparken er gammel. Men det har vært utsatt på grunn av usikkerheten i kraftmarkedet. Nå har det snudd, sier Skinstad.

LUKKER ØYNENE: Prosjektleder Ronny Bråten i Hafslund vil helst ikke tenke på all kraften fra Vammafossen som går til spille mens kraftverket blir revidert. Caroline Drefvelin

Ny slitasje

Vegg i veg med maskinhallen fra 70-tallet ligger den opprinnelige maskinhallen fra 1915 med 10 Francis-aggregater.

Generatorene har gått i nesten hundre år, men det var først på begynnelsen av 2000–tallet at de trengte omfattende revideringer.

Moderne generatorer er ikke nødvendigvis mer solid bygd enn de gamle, ifølge Skinstad.

– Veldig ofte er de gamle generatorene mer solid bygd. De hadde ikke så mye fokus på kostnader og på hvor mange kilo stål man brukte. Nå er det veldig fokus på kostnadsnivå, sier han.

Les også:

Her skal Statkraft realisere drømmen om saltkraft

Vil ha europeisk superkraftnett  

Ny teknikkStort: Kaplan-aggregatet på Vamma er ett av de fysisk største aggregatene i Norge. Caroline Drefvelin

Ny teknikk

Samtidig har generatorteknikken også utviklet seg.

Alstom har for eksempel utviklet løsningen som kalles «oblique elements» som gjør at aggregatene går tilbake til sin opprinnelige posisjon når de nedkjøles etter bruk.

Dette blir stadig viktigere med de nye driftsmønstrene på vannkraftverk landet rundt: Mens det før var vanlig at et vannkraftverk gikk uavbrutt i flere måneder, kan det samme vannkraftverket stoppes flere ganger daglig for å tilpasses markedspriser og behov.

– Dette fører til en helt ny slitasje på generatorene, spesielt med tanke på de stadige temperatursvingningene. Dette kan gjøre at generatorene trenger mer service, sier Skinstad.

I tillegg fører høye strømpriser til at eierne av kraftverkene heller ikke ønsker å stenge ned vannkraftverkene i lengre perioder for å ha service.

Derfor blir det aktuelt å lage helt nye deler som kan settes rett inn.

– De siste to årene har vi fått kontrakter på å bygge nye statorer, blant annet på vannkraftverkene Nedre Vinstra, Bagn, Hunsfoss Vest, Kaggefoss­ og Mykstefoss, som alle er fra sekstitallet, sier Skinstad.

Les også: Millimeterpresisjon gir mer kraft

Grønn vekst

De grønne sertifikatene medvirker også til oppturen for leverandørene til kraftbransjen.

Ordningen, som trådte i kraft i januar, skal sikre at 26,4 TWh ny fornybar kraft bygges ut i Norge og Sverige innen 2020. Det gjør at stadig flere satser på vannkraft.

– Vi ser at det kommer mange nye forespørsler fremover som er forårsaket av de grønne sertifikatene, sier Skinstad.

Leder for plan og utvikling i EB Kraftproduksjon, Birger Godal Holt, bekrefter at de grønne sertifikatene bidrar til at kraftselskapene oppgraderer.

Han sier levetiden på en generator forventes å være om lag 50 år.

– På et eller annet tidspunkt må det gjøres noe. Og der bidrar elsertifikatene til at det blir lønnsomt å gå inn på et tidligere stadium enn ellers. Og når man først gjør tiltak, gir sertifikatene et veldig viktig bidrag til at man forsøker å få med seg mer tilleggsproduksjon, sier Holt.

SAMARBEIDER: Prosjektleder Ronny Bråten i Hafslund (til venstre) og prosjektleder Bjørn Ove Skinstad i Alstom Vannkraft foran elvekraftverket på Vamma, der Alstom har revidert en av generatorene. Caroline Drefvelin

Flere drivere

Han peker på at det er ulike drivere for selskapenes oppgraderingsprosjekter: Ved noen prosjekter er det den økte kraftproduksjonen som i seg selv gjør oppgraderingen lønnsom.

Ved andre prosjekter er det risikoen for at aggregatet havarerer og de tapte inntektene det fører med seg, som er utløsende.

En tredje faktor kan være at en oppgradering gir vesentlig lavere driftskostnader.

Les også:

Småkraft er verst for miljøet

Resonansproblemer stoppet Svartisen-turbin

Slik kan Norge forsyne Europa med energi  

Ansetter flere

For første gang på lenge vil Alstom Vannkraft nå ansette nye folk, og de leter etter fem nye montører i første omgang.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å ansette folk og for å beholde dem. Utfordringen blir å få nok folk, bransjen er liten, sier Skinstad.

Andre aktører i bransjen ansetter også.

– Vi har aldri hatt så mye å gjøre som nå. Vi er over førti ansatte, og skal ansette flere, sier Jon Oddvar Thorbjørnsen, daglig leder i Voith Hydro Sarpsborg som driver med service på generatorer og opplæring av nye fagfolk på generatorvikling.

– Det er veldig viktig at vi lærer opp eget personell, for de er ikke å finne andre steder. Den andre gruppen fagfolk vi må ansette utenfra er ingeniører og mekanikere, sier Thorbjørnsen.

Også selskapet Rainpower, som leverer turbiner, merker oppgangstidene.

– Ja. Betydelige oppgraderingsprogram er satt i gang i Norge, både når det gjelder virkningsgrad og moderniseringer. Samtidig er det et godt eksportmarked, fordi aldersspredningen er den samme ved europeiske vannkraftverk, sier konsernsjef Svein Ole Strømmen i Rainpower, som ansatte nesten hundre nye medarbeidere i fjor, i Norge og internasjonalt.

– Hvor viktige er de grønne sertifikatene?

– De har satt i gang en betydelig investeringslyst i markedet, spesielt på småkraftverk, sier Strømmen.

Les også:

– Kun fem nordmenn kan designe en generator

Vil ha mer kraft fra peltonturbinene

Ny norsk turbin til Amerika

Kaprer mer vind med ny turbin  

Vil utkonkurrere tradisjonelle vindturbiner