Gærne brubyggere

Idéskaper Vebjørn Sand begeistret veisjef Stein Fyksen i Akershus da han kom med planene sine om å realisere Leonardos 500 år gamle brukonstruksjon. Senere inspirerte Sand alle andre som deltok – fra trauste veifolk som har bygd bruer i en mannsalder, til unge arkitekter og konsulenter som ble satt til å jobbe med beregninger og tegninger til mulige løsninger.

Men Vebjørn Sand både irriterer og sprer entusiasme. Han irriterer i høykulturkretser og han er omstridt blant kunstnere. Han begeistrer vanlige folk med sine prosjekter, fra Kepler-stjernen på Gardermoen, til isslottet i Holmenkollen og brua på Ås. Hans drivkraft er muligens lik ingeniørens: en barnslig tro på at alt er mulig og et ønske om å prøve ut eller motbevise. I tillegg til å være opptatt av skjønnhet og filosofi, har han en dragning mot ingeniørkunnskap og teknologiske muligheter.

Veisjefen uttalte på åpningen av brua i Ås kommune at han ble fascinert av at en kunstner kan bli så opptatt av det trauste ingeniørmessige. Han lurte på om vi ingeniører har noe å lære av dette? Sand mente på sin side at ingeniører ikke var trauste, men snarere gærne som ble med på et sånt vilt prosjekt!

Noe av det som forundret meg mest under overværingen av bruåpningen, var alle skolebarna som holdt ut i regnværet i nesten to timer. De var stolte over at nettopp de hadde fått denne brua i sitt nærområde, de hadde lært mye om både brukonstruksjoner og Leonardos kunstnerliv på skolen. Dersom jeg skulle velge meg bare én grunn til å forsvare alt oppstyret og medieoppstusset rundt brua og dens historie, velger jeg denne: Noen barn har lært at ingeniørkunst er viktig og et flott yrke å satse på i framtida.