Fyller EU-kravene

  • energi

Det nye renseanlegget i Arendal kommune åpnet i januar, men er fortsatt under innkjøring. Resultatene er lovende, sier Steinar Knutsen, kommunens prosjektleder. Utslippene tilfredsstiller norske avløpskrav bygd på det kommende EU-direktivet som gjelder fra 2005.

Saulekilen renseanlegg er en utvidelse av et mekanisk anlegg fra 1978. Det var basert på rister, sand- og fettfang samt siler av skivefiltre med maskeåpning på 0,2 millimeter. Så kom kravene om høyere rensegrad for fosfor og organisk stoff.

Prosjekteringsleder Jacob Jacobsen fra Asplan Viak Sør sier det lå grundige overveielser bak valget av kjemisk rensing. Også biologisk fosforfjerning ble vurdert. Kommunen evaluerte også flere slambehandlingsløsninger og valgte aerob utråtning og tørking. Det var vesentlig å få så liten slammengde som mulig til sluttdeponering.

Høy standard

Anlegget betjener stort sett hele kommunen og er dimensjonert for maksimalt 70.000 personekvivalenter (PE). Grunnarbeidene startet vinteren 2000. August samme år startet byggingen, og det omfattende og kompliserte arbeidet ble utført av Selmer Skanska og stod ferdig på under 18 måneder, opplyser Jacobsen.

En korridor binder sammen det nye bygget på 2500 kvadratmeter og det gamle på 1000 m 2. Det meste er i plasstøpt betong. Dårlige grunnforhold ble en utfordring. Deler av kilen ble fylt opp med sprengt stein fra andre deler av tomta. Tørkeanlegget, slamutlasting, polymerrom og varmesentral ble lagt på fyllmassen og fundamentert på peler til fjell. Det øvrige anlegget ligger på fjell.

Anlegget ligger i et utfluktsområde. Derfor valgte kommunen en relativt høy standard på utearealene med natursteinsmurer og beplantning.

Totalkostnad ble 97 millioner kroner, godt under opprinnelig ramme. Kommunen hadde overordnet byggeledelse ved Steinar Knutsen. Selmer Skanska Bygg hadde ansvaret for de øvrige entreprenørene og bidro sterkt til at tidsrammen ble holdt.

Nå trimmes renseprosessen og ulike kjemikalier prøves ut. Råtneanlegget er i full drift og produserer metangass. Tørkeanlegget er i startfasen.

Ny sedimentering

I det nye anlegget renner vannet direkte fra sand- fettfang til kjemisk rensing. Tomta er flat, så vannet pumpes med skruepumpe opp til det kjemiske trinnet. Deretter fordeles vannet på tre parallelle linjer med kammer for innblanding av fellingskjemikalie, flokkuleringskjemikalie, flokkuleringsbasseng og sedimenteringsbasseng.

- Selve flokkuleringen og sedimenteringer er spesiell for dette anlegget, sier Jacobsen. Det er valgt sedimentering med roterende strømning i åttekantede bassenger. Hver linje har fire slike bassenger i serie. Vannet slippes inn tangentielt i det første bassenget og skaper rotasjon. Den forplanter seg videre i de tre neste bassengene. I de to siste bassengene trekkes det rensede vannet av via sentrale renner.

Konseptet er utviklet i samarbeid med Sintef avdeling NHL, Arendal kommune og Asplan Viak. Den roterende strømninger gir bedre sedimentering enn de lange, tradisjonelle bassengene. Bassengoverflatene er redusert med 500 kvadratmeter. Bortimot fire millioner kroner ble spart på dette.

Til slutt renner vannet til den gamle utløpspumpestasjonen og slippes via diffusor ut på 35 meters dyp i kyststrømmen utenfor Hisøy.

Dette er et av Norges mest avanserte renseanlegg. Normatic AS hadde entreprise for PLS og driftskontroll. PLS-anlegget håndterer 1210 inn- og utganger.

Pellets til landbruket

Innoplana AG i Sveits har utviklet selve innmatingen av avløpsslam, spagettimakeren eller chopperen som den kalles. Her presses slammet gjennom og det dannes pellets, forklarer Stein Broch Olsen i VAR-Prosjekt AS.

Tørken fra Sveits er en tynnfilmfordamper før bandtørka. Slammet hygieniseres ved 95 grader C og nok vann fordamper til at slammet kommer over limfasen. Dermed kleber det ikke under den videre prosessen. Slampressa har til nå innfridd de prosessmessige forventningene og har ikke gitt støvproblemer her, sier Broch Olsen.

Norsk Jordforbedring i Grimstad er konsulent på kvalitetssikring av pellets produsert av slammet fra renseanlegget. Analysene blir utført av Jordforsk på Ås. Norsk Jordforbedring klassifiserer prøvene og markedsfører pelletsen overfor landbruket.