Ormen Lange rørledning. (Bilde: Norsk Hydro)
Artist impression av verdens lengste gassrørledning på havbunnen. Når gasstrømmen åpner i 2007, vil Ormen Lange kunne forsyne Storbritannia med 20 prosent av gassen landet trenger. Det gjør feltet til Norges nest største gassfelt. (Bilde: NORSK HYDRO)

Full oversikt på havbunnen

  • offshore

Disse er med:

  • Sicom, leverer undervannskommunikasjon
  • Force Technology, Trondheimsavdeling til dansk selskap, spesialist på korrosjonsovervåking
  • CorrOcean, utvikler korrosjonssensorer
  • Thermotite - Orkanger-avdelingen til et kanadisk selskap, spesialist på termisk isolering av undersjøiske rørledninger
  • I tillegg deltar de internasjonale selskapene Subsea 7 og Bedero Shaw.


Sintef deltar med instituttene Sintef Materialer og kjemi, Sintef IKT og Marintek.


Sintef er initiativtaker til prosjektet og blir utførende på store deler av det. Forskningsinstitusjonen har arbeidet med SmartPipe-konseptet siden 2004.

Finansiering:



Fem olje- og gasselskaper er med på å finansiere prosjektet sammen med Forskningsrådet:

  • ConocoPhillips
  • BP
  • Norske Shell
  • ENI
  • Gassco - som står for den rørledningsbaserte eksporten av norsk naturgass


Norges forskningsråd og oljeselskaper finansierer første fase av utviklingen.

Sintef har jobbet med utviklingen av en ny type rør for offshoremarkedet siden 2004.

Nå har bedriftene SICOM, Force Technology og CorrOcean i Trondheim samt Thermotite på Orkanger blitt med Sintef om utviklingsjobben . De har nå sørget for å få tre år og 41 millioner kroner på jobbens første del.

Smarte rør

Første mål er å realisere det partnerne kaller SmartPipe – et komplett overvåkingssystem som samler inn og bearbeider data fra rørledninger på havbunnen.

I dag ligger det kilometer på kilometer på havbunnen utenfor kyusten ,men inge vet nøyaktig hvilken befatnng rørene egentlig er i. Det finne sikke gode nok inspeksjonsverktøy til å gi et korrekt bilde og som eventuelt kan avsløre svakheter som kan føre til brekkasje og brudd.





Vaktbikkje

Opp fra dypet vil ”SmartPipe” bringe data som kan si noe om lekkasjefaren i rørledningene, det vil i praksis si data om mekaniske belastninger, korrosjonshastighet og resterende veggtykkelse.

I tillegg vil systemet hente opp informasjon om strømningsforholdene i rørene. Slik vil SmartPipe både bli ei vaktbikkje på miljøets vegne og et verktøy som kan sikre maksimal transportkapasitet i rørledningene, skriver Sintef i en pressmelding.

Viktig i nord

- SmartPipe vil bli et viktig hjelpemiddel når olje og gass skal utvinnes i sårbare miljøer, som i nordområdene, hevder Sintefs prosjektleder Ole Øystein Knudsen. .

Han mener at SmartPipe også vil gi svar på om en rørlednings levetid kan forlenges og hva som eventuelt trengs for å få det til.

- Dette blir viktig med tanke på at mange olje- og gassfelter får forlenget sin levetid og dermed også trenger transportsystemer med økt levetid, sier Knudsen.





Hele lengden

I dag har petroleumsindustrien begrenset tilgang på data om rørledningenes helsetilstand og strømningsforholdene inne i dem. Dagens datafangst begrenser seg til informasjon fra sensorer nær brønnene, opplysninger fra fjernstyrte undervannsfarkoster samt data fra intelligente ”pigger” som innimellom sendes gjennom rørene.





Sensorene i SmartPipe vil dekke hele rørledningens lengde, og informasjonen skal samles inn gjennom hele rørets levetid. Noen data vil bli brukt direkte. Andre vil bli input i beregnings- og simuleringsmodeller.

Kommersialisere

Det komplette systemet vil bestå av en sensorpakke og kommunikasjonsutstyr som integreres i rørledningen som et distribuert system, pluss analyseverktøy som oversetter de innleste dataene. I tillegg kommer en database som lagrer opplysningene og programvare som presenterer resultatene for operatøren.

– Målet er å utvikle et system som deltakerne i prosjektet kan kommersialisere. Interessen fra de internasjonale oljeselskapene forteller med all tydelighet at vi snakker om et framtidig produkt med et globalt marked, sier markedsdirektør i Sicom, Lars Mathisen.









Utfordrende

– Vi står foran en krevende jobb. Det knytter seg store utfordringer både til det å få strøm fram til sensorene, få sensorer og elektronikk til å overleve legging av rør og et utfordrende miljø på havets bunn, samt å få datamaterialet opp til kontrollsentralene, sier Lars Egil Mathisen.