Regjeringens vedtak om å redusere friinntekten i petroleumsskatten har skapt bråk mellom regjeringen og oljenæringen. Beslutningen har blant annet ført til at Statoil har Statoil vil utsette Johan Castberg-prosjektet Johan Castberg i Barentshavet.
Professorene i petroleumsøkonomi Thore Johnsen (NHH) og Petter Osmundsen (UiS) har gått kraftig ut og kritisert Finansdepartementet for regnefeil og manglende virkelighetsforståelse. De mener skatteskjerpelsene vil føre til tapte inntekter for Norge.
Les også: – Finansdepartementet har regnet fullstendig feil om oljeskatten
Raser mot statssekretær
Tidligere denne uken slo statssekretær Kjetil Lund (Ap) tilbake mot professorene. Han mener regnestykkene til Johnsen og Osmundsen understreker hans hovedpoeng: at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, kan bli gjort lønnsomme av skattesystemet. Lund får støtte av økonomiprofessor Didrik Lund ved UiO.
Påstanden får Johnsen og Osmundsen til å rase.
– Didrik Lund sier at vi finner at petroleumsskattesystemet kan gi overinvestering ved de forutsetningene vi legger til grunn. Det er ikke riktig. Vi viser derimot at dette kan være ett av mange ulike utfall ved Finansdepartementets foreslåtte teoretiske metode om delkontantstrømdiskontering og deres urimelige forutsetninger og avkastningskrav, sier Johnsen.
Professoren sier at departementets foreslåtte metode er ustabil og ikke anvendelig.
– Vi anbefaler utvetydig å legge til grunn selskapenes faktiske metode, som er tradisjonell nåverdiberegning, og selskapenes avkastningskrav, som ligger vesentlig høyere enn kravet departementet bruker. Da vil skatteskjerpelsen entydig trekke i retning av underinvestering på sokkelen, og spesielt som følge av forventninger om ytterligere skatteskjerpelser, sier Johnsen.
Les også: Vil stramme oljeskatten ytterligere
– Feil modellbruk
Osmundsen reagerer også sterkt på Finansdepartementets tolkning av en artikkel de to professorene har skrevet.
– Artikkelen vår i Samfunnsøkonomen har to deler. Den første diskuterer hvordan skattejusteringen virker i praksis. Da tar vi hensyn til selskapenes faktiske beslutningskriterier. Selskapene på sokkelen, som på land, benytter tradisjonell nåverdimetode. Dette er en rasjonell tilpasning, sier Osmundsen.
Han sier at myndighetene må ta hensyn til dette dersom de ønsker å få realisert prosjekter som er lønnsomme før skatt.
– Myndighetene legger imidlertid sin egen modell til grunn. De konkluderer med at innstramning i friinntekt har liten effekt på investeringer og at størrelsen på avkastningskravene til selskapene har ingen betydning. Slik er det ikke, det vet folk flest. Skatt er en kostnad for selskapene og påvirker investeringsnivået. Man kan ikke regne seg vekk fra dette. Settes skatten for høyt blir ikke samfunnsøkonomiske prosjekter realisert, sier han.
Selskapene avgjør selv
Johnsen sier videre at departementet kommenterer den andre delen av deres artikkel.
– Feilen er visstnok at vi har tatt utgangspunkt i dagens skattesystem, som vil være naturlig å gjøre for et selskap. Her gjør departementet et svært komplekst og situasjonsbetinget resonnement, der de korrigerer for det de betegner som nøytralt skattesystem, og som skal vise at de har regnet riktig. Dette kan være korrekt innenfor departementets egen referanseramme. Problemet er imidlertid at departementet synes å ha glemt rolledelingen på norsk sokkel.
Les også: Statoil vil utsette Johan Castberg-prosjektet
Han sier det er selskapene som foretar investeringene, og det er de som setter opp investeringsanalysene.
– Selskapene benytter vanlig nåverdimodell, og i den grad de skulle testet ut delkontantstrømanalyse ville de garantert ikke fulgt departementets fremgangsmåte. Ut i fra konteksten og virkeligheten er derfor departementets tilnærming feil. Det er imidlertid fascinerende at departementet legger til grunn at selskapene skal gjøre justeringer knyttet til en friinntekt på 2 prosent mot dagens 22 prosent, men samtidig legge til grunn at det er helt sikkert at dagens friinntekt aldri skal reduseres.
Skaper usikkerhet
Professor Diderik Lund sa tidligere denne uken til Teknisk Ukeblad at han mener at beskatningen på sokkelen fremdeles ikke er nøytral og at den derfor bør reduseres ytterligere. Osmundsen mener også Finansdepartementet skaper usikkerhet om det er dette som kommer til å skje.
– Finansdepartementet undervurderer forventningsdannelsen. Begrunnelsen for skattejusteringen, at beskatningen fortsatt er langt fra målet om nøytralitet, skaper stor usikkerhet rundt fremtidig petroleumsbeskatning. Dette er uheldig for investeringsinsentiver for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, sier han.
Les også:
50 arbeidsplasser i Finnmark ville kostet staten 10 milliarder
Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis
