Lagt på is: Statoil utsatte Johan Castberg-prosjektet etter at regjeringen endret skattereglene. (Illustrasjon: Statoil)

OLJESKATT

Vil stramme oljeskatten ytterligere

 

I mai kunngjorde regjeringen at oljeselskapenes muligheter til skattefratrekk skulle reduseres. Beslutningen har skapt sterke reaksjoner i oljebransjen.

Ifølge Statoil var skatteendringen den utløsende årsaken til at megaprosjektet Johan Castberg i Barentshavet ble utsatt.

Bedre løsning

Økonomiprofessor Didrik Lund ved UiO mener Johan Castberg kan være et eksempel på hvordan skatteendringen kan bidra til bedre løsninger.

- Jeg kjenner ikke detaljene i Statoils beregninger. Men en rimelig tolkning av det som har skjedd, er at prosjektet kan ha hatt dårlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Da er det ikke noe problem at selskapene i lisensen bruker lengre tid på å finne den mest gunstige løsningen. Utsettelsen skyldes delvis en skatteendring og dels som følge av nye opplysninger om kostnadene for utbyggingen, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også: 50 arbeidsplasser i Finnmark ville kostet staten 10 milliarder

Vil ikke ha statsstøtte

Regjeringen har åpnet for å gi statsstøtte for å sikre ilandføring av Johan Castberg-oljen. Detaljene for denne løsningen er ikke kjent, men det har blitt antydet at det blir en lignende som den som ble gitt  til Melkøya-anlegget.

Lund mener det er unødvendig at staten skal gi ekstra statsstøtte for å sikre ilandføring av Johan Castberg-oljen.

- Det er liten tvil om at det er gitt særskilte subsidier til anlegget på Melkøya, og at det nå planlegges noe lignende. Men vi har allerede generelle subsidier av utkantene gjennom differensiert arbeidsgiveravgift. Og jeg har ikke sett noen god begrunnelse for å gi ytterligere subsidier til petroleumsnæringen ut over det som gis til andre næringer.

Gunstige avskrivningsregler

Professorene Petter Osmundsen ved UiS og Thore Johnsen ved NHH har kritisert skatteendringene. De mener samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter nå kan bli skrinlagt.

Dette er ikke Lund enig i.

Han mener det trengs et system som gjør at et prosjekt er lønnsomt etter skatt hvis, og bare hvis, det hadde vært lønnsomt uten skatt.

- I prinsippet ser det ut som om alle ønsker et nøytralt skattesystem, både selskapene, Finansdepartementet og Osmundsen og Johnsen i en artikkel i Samfunnsøkonomen.  Men systemet har hittil gitt noe for sjenerøse fradrag.  Det vil si at prosjekter kan være lønnsomme etter skatt selv om de ikke er lønnsomme før skatt. 

Ifølge Lund har oljeselskapene fremdeles for gunstige avskrivningsmuligheter.

- De skarpeste kritikerne, Osmundsen og Johnsen, viser i et eksempel i en artikkel i Samfunnsøkonomen at det kan være slik under de forutsetningene de legger til grunn, til og med etter at friinntekten blir redusert. Fradragene vil altså fortsatt være litt for sjenerøse, men ikke så sjenerøse som før.

Les også: – Finansdepartementet har regnet fullstendig feil om oljeskatten

Lønnsomme av skattesystemet

Statssekretær Kjetil Lund (AP) i Finansdepartementet vil ikke kommentere enkeltprosjekter, men han sier at kritikken mot skatteendringene er basert på feil premisser.

- Vi har gjennomgått Osmundsen og Johnsens beregninger, og de viser nettopp det som er mitt poeng; at oljeskatten vår er investeringsvennlig. Beregningene viser at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, kan bli gjort lønnsomme av skattesystemet, sier han.

- Alle prosjekter på sokkelen som er lønnsomme før skatt, er lønnsomme også etter skatt, sier han.

- Mangler virkelighetssans

Professor Petter Osmundsen mener Finansdepartementet unngår å imøtegå hovedkritikken fra ham selv og Johnsen.

- Finansdepartementet har manglende virkelighetssans. Den eneste innrømmelsen departementet gir er at de har brukt for lave avkastningskrav for selskapene. Men de er raske med å tilføye at det ikke betyr noe. I virkelighetens verden står derimot avkastningskrav sentralt. Selskapenes avkastningskrav, diktert av avkastning på alternative prosjekter, legger begrensninger på hvor høy skatten kan være, sier han til Teknisk Ukeblad.

- Prosjekter truet

Osmundsen sier det verste er at Finansdepartementet nok en gang presiserer at dagens skattesystem ikke er nøytralt, og at samlet friinntekt bør være på to prosent.

- Departementet synes å mene at dette ikke vil påvirke investeringene. Det sier noe om hvor feil de tar. Mange samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter på norsk sokkel blir ulønnsomme for selskapene ved en slik dramatisk omlegging.

Les også:

Talisman måtte forklare seg for Stortinget

Her er årets oljekvinne

Dette tror Statoil om energifremtiden