BEHØVER VÅTGASS: Noretyls anlegg på Rafnes er en stor forbruker av våtgass. (Bilde: Anders J. Steensen)
BEHØVER VÅTGASS: Et refraksjonanlegg for våtgass vil komme ved Noretyls cracker på Rafnes. (Bilde: Anders J. Steensen)

Full gass for gassrør

  • energi

Disse er med videre i Gassrør til Grenland

  • Telemark Fylkeskommune
  • Bamble Kommune
  • Porsgrunn Kommune
  • Skien kommune
  • Naturgass Grenland
  • Borealis
  • Eon Ruhrgas
  • Göteborg Energi
  • Hydro Polymers
  • Lyse
  • Nova
  • Perstorp
  • Preem
  • Skagerak Energi
  • Statoil
  • Yara
  • Østfold Energi

Det er flere industriselskaper og Grenlands-kommunene som er blitt enige om en avtale om å finansiere videre studier av et gassrør fra Kårstø til Grenland og videre til Bohuslän-kysten.

Studiene skal konkretisere konseptet og traseen.

Undertegningen av avtalen skjedde i samband med at Gassco overrakte sin rappport om Legging av gassrør til Grenland og Trøndelag. Gassco mener det er tilstrekkelig med interesse for å videreføre prosjektet til Grenland og Østlandet.

Gassrøret til Trøndelag og Skogn blir stilt i bero inntil videre. Så lenge Industrikraft Midt-Norge ikke realiserer det godkjente gasskraftverket, er det for få industrielle aktører til å kunne dekke kostnadene med en rørledning.





Stor interesse fra industrien

– Rapporten trekker viktige perspektiver knyttet til innenlands bruk av gass, og belyser sentrale spørsmål knyttet til energitransport , sier Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, i en pressemelding. Han anser at prosjektet har en stor betydning for å ta i bruk gass i Norge.

Interessen for rørledning til Grenland og Vest-Sverige er stor. Hele 17 kommuner og industriselskaper ønsker en tilknytning til gassen. – Vi opplever en interesse og entusiasme fra industrielle aktører som gir grunnlag for optimisme. Nå må vi finne de beste løsningene økonomisk og for miljøet slik at rørledningen blir realisert, sier administrerende direktør Brian Bjordal i Gassco.





Flere alternativer

Nest fase av prosjektet som nå er finansiert, skal overleveres i løpet av tredje kvarl 2006. Kostnaden for denne studien er beregnet til 14 millioner kroner. Det skal utarbeides to alternativer, tørrgass til Grenland og Vest Sverige, eller et våtgassrør (kombirør) til Grenland, med en refraksjonsenhet i Grenland og videre et tørrgassrør til Vest-Sverige.

Dersom det siste alternativet blir valgt kan de volumene som i dag er sogt til Grenlands-industrien av våtgass, skipes videre til Stenungsund for å sikre petrokjemiindustrien der. En forutsetning er at den oppgraderte crackeren på Noretyl kan håndtere de nye gassmengdene, eventuelt ytterligere å utvide kapasiteten i denne.





Må forhandle om gass nå

For å sikre seg gass er allerede flere av interessentene i samtale med gassleverandører med henblikk på gassleveranser. Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer, kan det bli kamp om gassen 1.oktober 2010, når en eventuell rørledning er planlagt klar. Dette skyldes særlig at det etterspørres stadig mer gass i Europa, samtidig som gassproduksjonen i EU synker.

Gjennom forbindelsen til Sverige venter interessentene på at det også vil være interesse for å overføre gass til Tyskland og Danmark.





8,6 milliarder kroner

Røret som skal legges fra Kårstø til Grenland er på 24 tommer med en videreføring i et 12 tommers rør til Sverige og Østfold. Etterspørselen etter gass er foreløpig regnet til 15 milliarder Sm 3 årlig. Foreløpig kostnadsoverslag lyder på 8,6 milliarder kroner inklusive alle anlegg i Østfold, Sverige og Grenland.

Dette kostnadsestimatet er grovt regnet, med en usikkerhetsfaktor på 35 prosent.