LITEN ERFARING: Forskere og næringsliv har fortsatt liten erfaring med hvordan nanopartikler kan påvirke helsa. (Bilde: Ole Martin Løvvik/ NFR)
ÅPNET NY NANOLAB: Marthe Fjelland fra Norge deltok da CEA Leti i Frankrike åpnet nanolabben Minatec i Grenoble for få uker siden. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
Sveiser Bjørn olav Løvli, Aker Verdal. (Bilde: Espen Leirset)
STARTET FOR SEG SELV: Før jobbet Roger Nordskag i Aker som sandblåser. Nå sysselsetter han og Christer Langland 56 personer. (Bilde: Espen Leirset)
Sveiser Bjørn Olav Løvli, Aker Verdal. (Bilde: Espen Leirset)
INFRARØDT KAMERA: Forskerne ved Minatec har utviklet en ny, forbedret infrarød teknologi som gjør nattsynet skarpere. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
MER EFFEKTIVE SOLCELLER: Forskermiljøet ved Minatec-laboratoriet i Grenoble bidrar blant annet med forskning innen mer kostnadseffektive wafere til solcellepanel. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
FORKLARER: Marthe Fjelland (t.v.) får forklart hvordan forskerne utvikler nye løsninger til solcelleindustrien. Forskerne hadde for øvrig ikke hørt om REC. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
SUPERREN LAB: Støv er strengt forbudt ved nanolaboratoriene. Dermed bruker forskerne en lettversjon av månedrakter på jobb. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
SAMLING BETYR MYE: Direktør Bernard Barbier ved Cea Leti mener samlingen av nano- og mikroteknologikompetansen i Gren senter betyr mye for forskningen på området. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
LETER ETTER IDEER: I USA er det så mange som jakter på de beste ideene, men i Grenoble er det fortsatt mange ideer som ikke er oppdaget av investorer, mener amerikaneren David HOlden ved Minatec. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
NANOSKJORTE: Sintef har laget en skjorte i nanostrukturerte materialer. Den puster som bomull, men har plastens avvisende egenskaper. Her tømmes seig masse på skjorta, som enkelt strykes vekk. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Frykt for nanopartikler

  • naturvitenskap

Så liten er en nanometer

  • Nanometer er en milliondels millimeter. Nano er gresk og betyr dverg, eller milliarddel.
  • Neglene vokser omtrent en nanometer i sekundet.
  • Et virus er for eksempel 100 nanometer i utstrekning.
  • Hvis en teskje vann kunne spres jevnt utover en fotballbane, ville tykkelsen være cirka en nanometer.

Dette er nanoteknologi

  • Nye produkter basert på nanoteknologi vil på lang sikt kunne påvirke hverdagen til alle mennesker, og det er sannsynlig at det globale markedet blir svært stort i løpet av relativt kort tid.
  • Fellesbetegnelse for en lang rekke forskjellige teknologier med bånd til fysikk, kjemi og biologi.
  • Nanoteknologi er å bygge med naturens egne byggesteiner (atomer, molekyler eller makromolekyler).
  • Poenget er å skape intelligent design av funksjonelle materialer hvor dimensjoner og toleranser i området 0,1 til 100 nanometer (nm) spiller en avgjørende rolle.
  • I nanoskala skifter mange partikler karakter, og denne endringen kan utnyttes for å bedre materialer og produkter.

Eksempler på nanoprodukter (bruk bilde av nanoskjorte)

  • Nanostrukturert lakk med sterkt forbedret ripefasthet
  • Glass som ikke dugger
  • Tekstiler der skitten preller av som plast, men med pusteegenskaper som bomull.
  • Raskere PC-er og andre elektroniske produkter. Stadig nye funksjoner i en og samme dings.
  • Billige og høyeffektive solceller (under utvikling)
  • Energieffektive boliger med smarte vinduer og fleksibel belysning (under utvikling)
  • Miljøkatalysatorer (under utvikling)

Kilder: Norges forskningsråd, Sintef, Statens arbeidsmiljøinstitutt, franske CEA Leti/Minatec, danske Ingeniøren, tyske BfR, amerikanske NIOSH.

Først nå er forskningen skikkelig i gang på dette området. Norge avventer forskningsresultater fra utlandet.

I vinter rapporterte 110 tyskere, sveitsere og østerrikere om åndedrettsproblemer etter at de hadde brukt rengjøringsmiddelet «Magic Nano» fra produsenten Kleinmann.

Produktet fyller ved hjelp av silikatpartikler i nanoskala ut mikroskopiske revner i rommets overflate, slik at bakterier og fukt vanskeligere fester seg til for eksempel fliser.

Tyske myndigheter karakteriserte flere pasienter som livstruende skadet etter at de hadde brukt produktet.

Ferske undersøkelser fra Tysklands institutt for risikovurdering (BfR) dokumenterte imidlertid at nanopartikler ikke var årsaken til helseskadene.

Produktet inneholdt rett og slett ingen nanopartikler, og dermed ble nanopartikler som potensielt helseskadelige frikjent. Eller?





Mer forskning

– Etter at søkelyset og pengene har dreid seg om hva nanoteknologi kan bidra med, vil vi de neste par årene få mer forskning på helserisiko knyttet til nanopartikler, sier overlege Vidar Skaug ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

I dag finnes det svært lite tilgjengelig data på området.

Forsøk på rotter har vist at ultrafine partikler (under 100 nanometer) gir større risiko for irritasjon og utvikling av svulst i lungene enn samme mengde større partikler, ifølge det amerikanske arbeidsmiljøinstituttet (NIOSH).

Men det er ikke kjent om man finner de samme effektene hos mennesker, påpeker instituttet i rapporten «Approaches to safe nanotechnology» fra sist høst.

Rapporten spekulerer i om risikoen kan skyldes det høyere antallet og overflatearealet på nanopartikler sammenlignet med større artikler med samme masse.

Før disse midlertidige funnene og hypotesene er bekreftet, kan vi ikke ha noen sikker viten om hvilken helserisiko det er ved å puste inn nanopartikler.

De amerikanske forskerne anbefaler imidlertid å ta samme forhåndsregler som i dag brukes for større partikler.





Roper ikke varsku

Det norske arbeidsmiljøinstituttet roper heller ikke noe varsku ennå.

– Vi er avslappet i forhold til dette foreløpig, men mangler data, sier overlege Skaug. Det gjøres svært lite norsk forskning på helseproblemer i forbindelse med nanopartikler og ny teknologi, så arbeidsmiljøinstituttet holder seg derfor orientert om utenlandsk forskning, hvor amerikanerne er i tet.

Enkelte undersøkelser gjøres imidlertid ved arbeidsmiljøinstituttet i Oslo. For eksempel tester de forekomsten av nanopartikler i eksisterende teknologi.





Eksponert for nanopartikler

– Vi har vært eksponert for nanopartikler i industrien i mange år allerede, sier forskningssjef Yngvar Thomassen ved arbeidsmiljøinstituttet.

– Under trykksveising frigjøres det for eksempel partikler i nanoskala, hvor partiklene i gjennomsnitt er 60 nanometer.

Også ved aluminiumssveising har arbeidsmiljøinstituttet dokumentert relativt store forekomster av nanopartikler. Siden sveising er en kjent og velbrukt teknologi hvor denne typen helsefare ikke har vært dokumentert tidligere, mener Thomassen at hypotesen om alvorlig helsefare svekkes.

– Vi produserer 100.000 tonn mikrosilika i året i Norge. I dette stoffet er median partikkelstørrelse 60 nanometer, opplyser Thomassen videre.





Vil ikke hype

David Holden ved ett av verdens ledende nanolaboratorier (CEA Leti/Minatec) i Grenoble i Frankrike er også opptatt av eventuelle helseproblemer.

– Vi er opptatt av å ikke «hype» nanoteknologi, og innser at de fleste store revolusjoner ligger langt fram i tid. På veien dit er det viktig å være obs på eventuelle helseproblemer teknologien skaper, sier Holden .

Mange nanoforskere er på den annen side bekymret over at fokuset på helserisiko og nanopartikler skal anta hysteriske dimensjoner og føre til begrensninger fra myndighetene på forskning. Prosjektleder Neil McClelland ved Nano Products UK trekker ifølge den danske avisen Ingeniøren sammenligningen til antibiotika.

– Tenk hvis vi hadde hatt dårlige resultater med penicillin i begynnelsen, og så stoffet ble forbudt – det ville ha vært en tragedie, sier McClelland.

Her er nanoproduktene

212 nanoprodukter fordeler seg innen følgende bruksområder.

Helse:125

Elektronikk og PC: 30

Bolig: 21

Mat:19

Biler: 10

Husholdning: 10

Barneprodukter: 3

Annet: 12

Kilde: Project on Emerging Nanotechnologies, Woodrow Wilson International Center for Scholars.