Foss skuffer

Tilskuddet til næringsrettet forskning er redusert. Foss kompenserer ved at det er mulig å få fradrag for forskning i bedriftene med inntil 100 ansatte. Dette tilsvarer 510 millioner kroner, tror finansministeren. Men har mindre bedrifter, ofte med lav lønnsomhet, råd til å forske?

Flertallet av bedriftene har under 50 ansatte. Her er det ofte svært vanskelig å finne rom for forskningsvirksomhet, rett og slett fordi bedrifter på en slik størrelse har mer enn nok med den daglige drift. De er under kritisk størrelse for å tenke strategisk på utvikling av bedriften og nye produkter. Normalt er de underleverandører til bygdas hjørnesteinsbedrift.

Skal landet dra nytte av at virksomheter forsker, må det innføres skattefritak for forskning i alle bedrifter uavhengig av størrelse. For oftest er det i de store bedriftene hvor det finnes tilstrekkelig med kompetanse og ideer til å utvikle nye konsepter som kan danne grunnlaget for ny industriell virksomhet.

Å redusere rammene for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er heller ikke spesielt innovativt. Det fremmer definitivt ikke nyskaping. Enkelte steder medfører forslaget at SND må stenge sin virksomhet, fordi det ikke finnes driftsmidler igjen. Dette fordyrer og vanskeliggjør oppstarten av nye bedrifter og fjerner nødvendige nettverk for å etablere nye virksomheter og nødvendig omstilling.

Foss’ forslag bærer preg av at den nåværende finansminister i likhet med den foregående, primært er interessert i å ta vare på statens tarv. Dessverre synes det som om Foss har sittet for lenge i finanskomiteen.

Vi oppfordrer Foss til å komme seg ut av Oslo sentrum og besøke virkeligheten.