– Jeg er begeistret. Jeg vet at dette er fullstendig i strid med den gjengse oppfatning, men arbeidet med lovforslaget er et kortbaneløp, og vi beveger oss raskt framover, sa senator John Kerry tirsdag.
Han leder arbeidet med å få på plass et tverrpolitisk kompromiss om klimaloven som nå er til behandling i Senatet. Meklingsforsøket skjer i tett samarbeid med senator Lindsey Graham fra Republikanerne og den uavhengige senatoren Joseph Lieberman.
Utenlandske krav
Forsøkene på å begrense de amerikanske utslippene av klimagasser følges med argusøyne av andre land, og mange krever at utslippsverstingen USA setter i verk tiltak før de sier ja til større klimakutt selv.
Klimatoppmøtet i København før jul endte med et magert resultat, og sterkere amerikansk innsats på hjemmebane regnes som svært viktig for å oppnå en mer forpliktende avtale på det neste store klimamøtet i Mexico.
Den demokratiske kongressrepresentanten Ed Markey, som i fjor bidro til å få en versjon av klimaloven vedtatt i Representantenes hus, tror en beslutning om å kutte de amerikanske utslippene vil skape framdrift i de internasjonale klimaforhandlingene.
– Vi kan ikke preke måtehold fra en barkrakk, sa Markey under et klimaseminar i Washington arrangert av magasinet New Republic tirsdag.
Åpner for skatt
Demokratene understreker at de er åpne for republikanske innspill hvis det kan bane vei for et kompromiss.
Ett innspill som avviker fra det som tradisjonelt har vært de republikanske standpunktene, kommer fra senatoren Lisa Murkowski fra Alaska. Hun åpner for å droppe planene om handel med CO2-kvoter for å senke klimautslippene og i stedet satse på en CO2-skatt.
Republikanerne er vanligvis svært skeptiske til forslag om skatteøkninger, og Murkowski setter som en forutsetning at inntektene fra CO2-skatten ledes tilbake til forbrukerne.
Skjær i sjøen
Til tross for demokratisk optimisme er det åpenbart at det finnes mange skjær i sjøen som kan stanse forsøkene på å få vedtatt en amerikansk klimalov i år.
I Senatet, hvor motstanden mot loven så langt har vært stor, har Demokratene mistet sitt såkalte superflertall som gjorde det mulig å trumfe gjennom beslutninger uten noe republikansk støtte.
I tillegg er også flere demokratiske senatorer skeptiske til klimatiltak som kan ramme amerikansk industri.
Enkelte republikanske folkevalgte mener hele klimaforskningen er gjennomsyret av svindel, og kritikken av forskningen er blitt mer høylytt etter at det ble oppdaget en feil i den siste hovedrapporten til FNs klimapanel.
Meningsmålinger viser dessuten at amerikanere flest er mindre opptatt av klimaendringene. Ifølge en måling fra desember tror bare 43 prosent at utslipp av klimagasser har bidratt til å øke temperaturen på jorda de siste hundre årene. (©NTB)
