Forsvar for 20 milliarder

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett har for 2004 en ramme på 29 391 mill. kroner.

Dette fordeles med 7 399 mill. kroner til materiell, 2 177 mill. kroner til nasjonal- og fellesfinansierte EBA-investeringer, og totalt 19 814 mill. kroner til drift. Det er avsatt 700 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2004.

Utsatte investeringer

Planlagte investeringer i 2004 for ca. 1,1 mrd. kroner vil bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. Utbetalinger til Sjøforsvarets Skjold MTB'er økes med 1,2 mrd. kroner mer enn det som var forutsatt for planperioden 2002-2005.

Ytterligere prosjekter for tilsvarende beløp må forskyves til neste planperiode. Alt i alt er prosjekter planlagt for oppstart/videreføring i 2004 og 2005, utsatt til etter Stortingets behandling av kommende langtidsplan.

Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlig for å oppfylle fastsatte NATO-styrkemål, eller som det ikke er satt spørsmålstegn ved i det pågående planarbeid, er søkt skjermet for utsettelser.

Tar hvileskjær

I det hele tatt bærer Forsvarsbudsjettet et visst preg av at departement og statsråd er presset.

Det har vært framført kritikk mot statsråden fordi omleggingen av Forsvaret går altfor sakte. Til år 2005 skal 5000 ansatte ha forlatt Forsvaret og man ligger langt bak målet.

Budsjettet bærer preg av dette kostnadsbilde, med nærmere 20 mrd kroner til drift og bare drøyt syv til materiell.

Nå ser departementet nærmest ut til å ha tatt hvileskjær i påvente av den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Den kladdes i disse dager og skal så på rundvandring, for den realitetsbehandles i Stortinget i juni neste år. Departementet sier selv at "Forskyvningen av enkelte investeringsprosjekter fører til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode".

Neste langtidsplan skal gjelde fra og med 2005 t.o.m. 2008, dvs. ett år før gjeldende langtidsplan utgår. Dette fordi planverkene skal kunne overlappe og "virke gjensidig forsterkende i 2005". Om Forsvarets omstilling sier departementet selv: "Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere og realisere innsparingsmålet på to mrd. kroner i 2005, vil i særlig grad bli rettet mot effektivisering knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ".

Fregatter og fly

Som i 2003 er de fem nye fregattene det største enkeltprosjektet. Det satses også på luftforsvar. Der er helikopterkjøpet største enkeltpost. Videre er det satt av midler til prosjekt Nytt kampfly. For Hæren går investeringene til å videreføre prosjekter. Forsvarets satsing på styrket evne til NATO-samvirke har ført til innkjøp av Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av dette til de nye fregattene og til tjue F-16, ble vedtatt våren 2003.

Verneplikten er en vedtatt del av forsvarskonseptet. Det sies ingenting om omlegging til profesjonelt forsvar. I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er behovet for antall førstegangsrekrutter redusert. Det er fortsatt et mål at 50 prosent av årskullet skal gjennom førstegangstjeneste. Verneplikten generelt, og statushevende tiltak for vernepliktige spesielt, tas inn i neste langtidsplan.