Brønnøysundregistrene kunne nøye seg med kun noen små grep på løsninger de allerede hadde på huset for å få til digitale og kjappe svar på meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. (Bilde: Colourbox)

DIGITALSTATEN

Første heldigitale kanal for næringslivet kutter ventetiden fra tre dager til én time

Og staten sparer to millioner kroner i brevporto.

Den første heldigitale kanalen med byråkratiet er på plass etter regelendringen i februar.

Tidligere tok det tre dager å få svar på et vedtak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Fra 3. mars er det gjort på én time.

Årsaken er at papirpost har krevd mye tid. Nå gjøres alt over nettet.

Den avgjørende faktoren var endringer i E-forvaltningsforskriften, som trådte i kraft 7. februar. Den åpner for å droppe papirpost fullt og helt, i tråd med strategien om digitalt førstevalg.

Les også: Regjeringen vil ha brevposten over på nett

Her er proppen

Hvert år mottar de to registrene i Brønnøysund store mengder meldinger av ulike slag.

I fjor var antallet oppe i 350.000, og det øker hvert år.

Det er snakk om blant annet registrering av nye aksjeselskap, lag eller foreninger, endringer i styresammensetning, utstedelse av firmaattest eller en ren adresseendring.

70 prosent av disse meldingene sendes allerede inn elektronisk gjennom Altinn.

På den andre siden sitter saksbehandlere og tar i mot, vurderer saken og gjør et vedtak. Og deretter kommer proppen.

– Sakene blir satt i utskriftskø gjennom natten, for deretter å bli skrevet ut, pakket, frankert og sendt ut med post dagen etter. Med postgang tar det dermed tre dager før mottakeren får dokumentet, forklarer avdelingsdirektør Ketil Ingebrigtsen ved Næringsavdelingen i Brønnøysundregistrene.

Nå som forskriften er i boks, kan saksbehandlerne gi en bedrift eller en forening beskjed umiddelbart når ting er ferdig.

Det går ut en sms eller melding på e-post om at vedtaket er lagt i meldingsboksen i Altinn.

Les også: Iterate lar kundene betale med bitcoin

Brønnøysundregistrene

Ventet på å starte

I Brønnøysund har de erfaringer fra dette gjennom å sende ut svar om godkjente årsregnskap.

- Vi hadde startet opp arbeidet med å tilrettelegge it-systemene våre allerede høsten 2013. Dermed kunne vi raskt kjøre i gang de løsningene som endringene i forskriften åpner for, sier avdelingsdirektøren til Teknisk Ukeblad.

Næringsminister Monica Mæland mener dette får store konsekvenser for norsk næringsliv.

– Dette er et betydelig bidrag til å få en bedre og mer effektiv samhandling mellom næringslivet og forvaltningen. Det vil gi større økonomisk trygghet og høyere verdiskapning. Dette er et langt og viktig skritt i digitaliseringen og forenklingen av kommunikasjonen mellom det offentlige og næringslivet, uttaler statsråden i en pressemelding.

Bruker pengene selv

Overgangen fra papirpost til digital kommunikasjon gi solide kutt i portobudsjettet, som belastes med én milliard kroner hvert år.

I Brønnøysund er den årlige besparelsen beregnet til to millioner kroner.

Gevinsten av digitale rutiner skal gi en mer effektiv forvaltning og mer ressurser til velferdsoppgaver. Det er så langt ikke satt i system. Brønnøysundregistrene får selv bruke pengene de sparer på denne moderniseringen.

– Vi har behov for penger til blant annet utviklingsoppgaver, så oppgavene står i kø for å benytte disse ekstra pengene, sier Ketil Ingebrigtsen.

Les også:

– Ungdommene gidder ikke å bruke digital postkasse

IT-bransjen vil samarbeide med det offentlige, men anbudsreglene stopper dem

Evry lover problemfri innlogging