På Aarhus Universitetshospital har leger på avdelingen for hjertesykdommer nettopp implantert en liten trykkmåler i lungekretsløpet til to pasienter med alvorlig hjertesvikt. Trykkmåleren – en såkalt CardioMEMS – skal gjøre livet lettere for pasienter med alvorlig hjertesvikt.
Dette er pasienter som har en betydelig risiko for kontinuerlig å bli innlagt på grunn av væskeopphopning i kroppen; noe som gir et forhøyet trykk i lungekretsløpet. Dette er igjen årsaken til pasientenes alvorligste symptom, som er åndenød.
Det har hittil vært vanskelig å måle trykket i lungekretsløpet. Pasientene må være innlagt, og de vanlige metodene er ikke velegnede til lengre tids overvåkning, og i hvert fall ikke ambulerende behandling. Ved å implantere den lille trådløse trykkmåleren – CardioMEMS – i lungene til pasientene, håper man at de kan unngå innleggelser ved at de blir løpende overvåket for å sjekke om det samler seg opp væske i lungene.
Den lille sensoren måler trykket i lungepulsåren, og sender daglig informasjonen via en kryptert forbindelse til en server som legene har online tilgang til. Hvis legene oppdager endringer, kan informasjonen brukes til å endre behandlingen, for eksempel mengden av vanndrivende medisin.
– Vi håper at sensoren vil kunne forhindre gjeninnleggelser og gi pasientene færre symptomer, slik at de får et bedre liv til tross for sykdommen sin. Mange gjentatte innleggelser er en stor belastning for både pasientene selv og deres pårørende. Med CardioMEMS-en vil vi bli i stand til å følge pasientenes sykdom og reagere før en innleggelse blir nødvendig, sier overlege og professor Hans Eiskjær ved avdelingen for hjertesykdommer på Aarhus Universitetshospital.
Ni pasienter har fått trykkmåleren
Trykket i lungene sier en del om hvor godt eller dårlig hjertet pumper, og hvor mye vann som er i lungene. Og det er vannet og trykket på lungene som gjør at pasientene blir syke og får åndenød.
Inntil videre har Aarhus Universitetshospital operert inn trykkmåleren på to pasienter, mens det danske Rigshospitalet har utført operasjonen på syv pasienter. Dette er de eneste ni pasientene i Skandinavia som har fått implantert en CardioMEMS.
– Dette er første gang som vi direkte kan måle trykket i lungene hjemme hos pasienten. Tidligere har man forsøkt med indirekte målinger fra pasientens pacemaker. Den nye CardioMEMS er mer nøyaktig, blant annet fordi vi får en direkte innsendt trykkurve hver dag, slik at vi kan vurdere pasienten, sier avdelingslege Mads Jønsson Andersen ved avdelingen for hjertesykdommer ved Aarhus Universitetshospital.
Pasienter med alvorlig hjertesvikt har også brukt badevekten som indikasjon på væskeansamling i lungene. For en plutselig vektøkning kan være et tegn på væske i lungene. Men dette er slett ikke en sikker metode.
– Halvparten av de gangene hvor hjertepasienter blir lagt inn med væske i lungene, er det slett ikke noen vektøkning. Så med trykkmåleren håper vi å kunne reagere raskere og tidligere med vanndrivende behandling, sier Mads Jønsson Andersen.
Han håper at Aarhus Universitetshospital årlig kan tilby mellom 10 og 15 pasienter å få implantert den nye trykkmåleren.
– Dette er en dyr behandling, og jeg forventer at vi kommer til å benytte den på en spesifikk pasientgruppe som har en høy risiko for innleggelse. For erfaringene viser at jo flere ganger du legges inn med væske i lungene, desto høyere er dødeligheten, sier Mads Jønsson Andersen.
Trenger ikke batteri
CardioMEMS-en settes inn i kroppen via en blodåre i lysken. Deretter kan leger føre den lille måleenheten opp gjennom et plastrør hele veien opp gjennom høyre side av hjertet og opp i lungekretsløpet. Her blir den plassert i en gren av lungepulsårene som forgrener seg ut i lungene.
Etter dette må pasienten hver morgen legge seg på en plate som trykkmåleren overfører data til. Disse dataene sendes til en server som legene på hjertesykdom-avdelingen har tilgang til på nettet via en kryptert forbindelse. Trykkmåleren er en MEMS-sensor (Mikro Elektro-Mekaniske Systemer) som fungerer helt uten batteri. Sensoren får induksjonsstrøm når den holdes over en plate med en innebygd kobberspole i 18 sekunder. Platen er som regel bygd inn i en pute.
– Sensoren har teoretisk ingen utløpsdato, og vi forventer at den kan vare i hele pasientens levetid, sier Mads Jønsson Andersen.
Skal lære nye teknologier
Den lille CardioMEMS-måleren er bare en av flere nye typer sensorer som kan opereres inn i kroppen, slik at den deretter kan måle og overvåke forskjellige parametere. Ingeniøren har tidligere i år skrevet om det nye banebrytende danske implantatet UNEEG 24/7, som overvåker hjerneaktiviteten hos en pasient med epilepsi kontinuerlig ved hjelp av elektroencefalografi; også kjent som EEG-målinger.
Men det kan også være usikkerheter forbundet med nye og små sensorer som settes inn i kroppen. Det har Region Midtjylland konstatert i en undersøkelse av nye eksterne loop-opptakere, som registrerer hjerterytmen for blant annet å diagnostisere pasienter med forkammerflimring.
En doktoravhandling har nemlig vist at utstyret er så følsomt under opptakene av hjerterytmen at for hver pasient som blir korrekt diagnostisert med forkammerflimring, blir fem pasienter feildiagnostisert. Dermed risikerer pasientene å få blodfortynnende medisin, selv om de slett ikke har behov for det.
– Jeg tror at vi kommer til å se flere lignende typer måleutstyr som gjør at vi kan overvåke pasienten på avstand. Men det krever at vi lærer oss å bruke de nye teknologiene riktig, slik at vi ikke gjør pasientene sykere, men kan skreddersy den beste behandlingen og samtidig la dem være hjemme lengre, sier Mads Jønsson Andersen.
Denne artikkelen ble først publisert av Ing.dk.
