TAPER MYE: Forskningsfondet taper avkastning når renten skal justeres ned de neste årene, og det rammer våre fremste forskermiljøer. - Jeg forutsetter at dette blir kompensert, sier direktør Arvid Hallén i Norges Forskningsråd. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Forskningsrådet krever 700 millioner

  • nyeteknologier

De neste tre årene kan Norges fremste forskningsmiljøer miste til sammen 687 millioner kroner.

– Jeg forutsetter at dette blir kompensert, sier direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd til Teknisk Ukeblad.

Tapet av forskningskroner skyldes at pengene i det såkalte Forskningsfondet er bundet til renten på statsobligasjoner og løper i ti år. Nå skal summene fra ti år tilbake få ny og lavere rente.

Les mer: Forskere og industri bekymret

Fremragende forskning kan ryke

Taper store summer

Avkastningen fra fondet vil falle med 44 millioner kroner i 2012, 342 millioner kroner i 2013 og 301 millioner kroner i 2014, ifølge et brev fra forskningsrådet til Kunnskapsdepartementet.

– Det er to ting som kan skje. Det ene er at fondskapitalen økes, slik at man kompenserer. Det andre er at man må kompensere med andre, vanlige bevilgninger, sier Hallén.

Regjeringen satte inn 3 milliarder ferske kroner i Forskningsfondet i 2011, men det hjelper lite. Det må settes av 1,5 milliarder mer allerede nå i 2011, mener Hallén.

Også de neste årene vil avkastningen falle hvis ikke regjeringen kompenserer.





Ble advart

En rekke fagmiljøer og partier har advart regjeringen mot den fallende avkastningen og bedt om kompensasjon.

Bekymringene har kommet fra lederne for NTNU, IFE, Tekna og Forskerforbundet, samt Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Kommer det ikke ikke ekstra midler må pengene tas fra de fremste forskningsmiljøene i landet.

Les mer:

Krever milliardkompensasjon

Landets fremste forskere

– Fondet brukes til de mest attraktive virkemidlene våre. Vi finansierer sentre for fremragende forskning, sentre for forskningsdrevet innovasjon og noen av de store programmene slik som klima og polarforskning. Det er veldig sentral forskning som finansieres med denne avkastningen, sier Hallén.

– Er det et prestisjenederlag for regjeringen hvis denne forskningen møtes med så store kutt som det vi ser her?

– Jeg er nokså sikker på at man må finne en løsning på dette. Jeg tror ikke regjeringen kan leve med slike kutt, sier Hallén.





«Meget viktig inntektskilde»

De fleste større nysatsinger de siste årene kommer fra det såkalte Fondet for forskning og nyskaping.

I 2011 får Norges forskningsråd rundt 1207 millioner kroner fra fondet, noe som tilsvarer 18 prosent av rådets samlede inntekter.

«Fondet er en meget viktig inntektskilde,» skriver forskningsrådet i brevet til Kunnskapsdepartementet.

AVANSERT FORSKNING: Senter for integrert petroleumsforsking (CIPR) i Bergen er landets eneste Senter for fremragende forskning innen petroleumsforskning. De mener sentrene er viktige, men frykter at programmet kan bli kuttet hvis ikke regjeringen spytter inn mer penger. Anders J. Steensen

Oljeforskere er bekymret

Senter for integrert petroleumsforsking (CIPR) i Bergen er landets eneste Senter for fremragende forskning (SFF) innen petroleumsforskning, og mister sin status i 2012.

Senterets leder Arne Skauge er bekymret for ordningens fremtid hvis forskningsmidlene kuttes de neste årene.

– Dette er spisset forskningskompetanse som tematisk grupperer sammen forskere som kan dra seg lenger frem i sine nisjer. Det er spydspissen innen norsk forskning man mister hvis SFF-ordningen ikke videreføres. Vi får håpe at den blir videreført, sier Skauge.