Astrid Brenna og Jørn Lindstad, Norges forskningsråd. (Bilde: Joachim Seehusen)
FÅR IKKE SVAR: Både programkoordinator Astrid Brenna og seniorrådgiver Jørgen Lindstad i Forskningsrådet er oppgitt over at byggenæringen ikke engang svarer på invitasjoner. Slikt blir det ikke forskningsmidler av. (Bilde: Joachim Seehusen)
FÅR IKKE SVAR: Både programkoordinator Astrid Brenna og seniorrådgiver Jørgen Lindstad i Forskningsrådet er oppgitt over at byggenæringen ikke engang svarer på invitasjoner. Slikt blir det ikke forskningsmidler av. (Bilde: Joachim Seehusen)
SVARER IKKE: Byggenæringen har vært invitert i flere omganger, men Sverre Larssen i BNL svarer ikke, hevder Forskningsrådet. (Bilde: Joachim Seehusen)

Forskningsrådet: - BNL svarer ikke på invitasjoner

  • Bygg

Byggenæringens Landsforening (BNL) har lenge vært kritiske til Norges forskningsråd.

Administrerende direktør Sverre Larssen sa for kort tid siden: «Forskningsrådet har sviktet oss».

Det tilbakevises.

– Først på et møte i Forum for innovasjon i byggenæringen (FIB) for et par uker siden tok Sverre Larssen opp den invitasjonen vi ga dem i november 2006, for andre invitasjoner hører vi ingenting, sier Jørn Lindstad, seniorrådgiver i Forskningsrådet.

– En utfordring er at byggenæringen sender få søknader. Vi har invitert dem flere ganger for å finne frem til tiltak for å øke tilfang av søknader, sier Normann. I FIB-møte den 15. nov. 2006 inviterte vi til samarbeid og medfinansiering for å skape møteplasser hvor nye prosjekter kunne utvikles.

Les også:

Eget program

Et av byggenæringens ankepunkter mot Forskningsrådet er mangelen på et eget FoU-program for næringen. Det ble siste gang vurdert i 2005 da Brukerstyrt Innovasjonsarena (BI), ble opprettet. BIA er et fellesprogram for næringsrettet forskning og utvikling, uavhengig av bransje.

– Da var konklusjonen at byggenæringen kunne klare seg godt i BIA, sier Astrid Brenna, programkoordinator for BIA. – En begrunnelse for dette standpunktet var at SkatteFUNN var etablert, noe som i vesentlig grad endret behovet for en egen, dedikert ordning for bygg og anleggsnæringen.

Byggenæringen har i dag har en prosjektportefølje innenfor SkatteFUNN der skattefradraget er på nærmere 90 millioner kroner. Forskningsrådet mener at dette tyder på at byggenæringen har funnet denne ordningen godt tilpasset det behovet næringen har.

Les også:

Fallende interesse

Brenna forteller at byggenæringen i de første årene fikk godkjent halvparten av søknadene til BIA-prosjekter, som er et godt resultat. Men så falt interessen.

– Det første året (2005, red.anm.) mottok vi ti søknader fra byggenæringen. Ved siste søknadsfrist hadde vi bare fått tre stykker, og kun én av disse fikk midler, sier Brenna.

– Det er mange næringer som ikke har egne store FoU-programmer hos Forskningsrådet. De som har det er pekt ut av regjeringen i Forskningsmeldingen, sier Normann. Det er hovedsakelig nye og kommende næringer som har egne bransjespesifikke programmer.





Møtte veggen

Forut for opprettelsen av BIA, bevilget Forskningsrådet i samarbeid med BNL nesten en million kroner. til to prosjekter hos NIFU STEP og Asplan Viak, for å utrede en ny strategi for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen samt betydningen av bygge- og anleggsnæringen generelt.

Det siste prosjektet hadde Sverre Larssen som prosjektansvarlig.

– Hovedpoenget med dette arbeidet var å utvikle en strategi som kunne gi dem gjennomslag overfor Nærings- og handelsdepartementet. Det ble gjort, og de brukte denne strategien, men overfor NHD møtte de veggen ifølge informasjoner vi har fått fra Sverre Larssen, forteller seniorrådgiver Jørn Lindstad i Forskningsrådet.

Les også: Nedtur truer byggenæringen

Plaster på såret

Lindstad gir likevel en forskningssky byggenæring et lite plaster på såret:

– At byggenæringen forsker lite, er et internasjonalt fenomen, norsk byggenæring er ikke dårligere enn andre. I Europa ligger næringens egen satsing på FoU på 0,2 prosent av omsetningen. Det plasserer næringen helt i bunnsjiktet.