VEKST: Der boligsalget svikter vokser leiemarkedet. (Bilde: Joachim Seehusen)
Styreleder i BNL, Peder B. Backe. (Bilde: Mona Strande)
ENIGE: Både RIF-direktør Liv Kari Hansteen og BNL-direktør Sverre Larssen mener tiden nå er moden for å bruke penger til nødvendig opprustning av offentlige bygg. (Bilde: Joachim Seehusen)
AVVISTE: På et møte mellom kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa og Byggenæringens Landsforening i februar i år avviste Kleppa å øke offentlig byggeaktivitet i nedgangstider. (Bilde: Joachim Seehusen)
Terje Venold, konsernsjef i Veidekke. (Bilde: Joachim Seehusen)
UREDD: Rådgivende ingeniørbedrifter behøver ikke frykte hverken fremtiden eller permitteringer, sier RIF-leder Liv Kari Hansteen. (Bilde: Joachim Seehusen)
ØDE: Faller boligbyggingen ytterligere kan det blir tøft for mange firmaer i byggenæringen. Byggeplassene kan bli stående forlatt. (Bilde: Joachim Seehusen)
LITE GEHØR: Peder Backe, til venstre, og Sverre Larssen har brukt mye tid på å forståelse for byggenæringens behov hos forskjellige statsråder. Så langt med magert resultat. Her fra et møte med davrende kommunalminister Åslaug Hage i 2005 (Bilde: Joachim Seehusen)

Nedtur truer byggenæringen

  • Bygg

Bransjen mener det offentlige bør bruke ledig kapasitet på vedlikehold

– Vi snakker fort om at 10 000–15 000 arbeidsplasser kan bli berørt av nedgangen. Det må da være bedre for myndighetene å betale for å få gjort nødvendige arbeider enn å betale ledighetstrygd, er det retoriske spørsmålet til administrerende direktør Sverre Larssen i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Les også:

Mye i bakhånd

– Ennå lever vi på ordrereserver, men det kommer ikke nye ordrer verken på boligbygging eller vedlikehold. Fallet kan komme opp i 80 milliarder kroner, frykter Larssen.

BNL mener myndighetene, og spesielt Finansdepartementet, bruker tall som ikke gir et korrekt bilde av hvordan situasjonen nå er.

Byggenæringen alene sysselsetter om lag 350 000 personer.

Ringvirkninger

– Men en nedgang i byggenæringen får konsekvenser for langt flere. Det blir mindre transport, det blir mindre produksjon og handel med byggevarer. Dermed blir det fort en halv million mennesker som blir berørt av en svikt i byggevirksomheten. Det er der Finansdepartementet tar så feil, de ser kun på utførende sektor og undervurderer derfor konsekvensene av en nedgang, sier Larssen.

Mangler respekt

– Det er vi som tar temperaturen, vi i sitter i første vogna og ser at utforbakken har begynt. Gjedrem og politikerne sitter i bakerste vogn og tror at det fortsatt går oppover, sier Larssen.

Han er oppgitt over myndighetenes behandling av en så stor næring.

– Se på løftene om full barnehagedekning. De gikk ut med disse løftene uten engang å spørre oss om vi hadde kapasitet til å bygge. Nå har de muligheten. Byggenæringen er viktigere for samfunnsøkonomien enn politikerne er villige til å erkjenne. Nesten hele ledigheten på 90-tallet stammet fra byggenæringen.

Mulighet

BNL får støtte av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

– Denne situasjonen kan utnyttes til et krafttak både for bedre jernbane, nye offentlige bygg og bedre veier, der er vi enige med BNL , sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Hun sier rådgivende ingeniørbedrifter nå opplever en nedgang i byggeaktivitetene på 10-20 prosent i forhold til ekstremårene 2006 og 2007.

Ingen frykt

Hansteen tror ikke noen av RIF-bedriftene trenger å frykte permitteringer.

– Nei, det er det ikke fare for slik det ser ut nå. De siste årene har vært ekstremår, nå blir det mer normalt. Men du må huske på at boligbygging kun utgjør en mindre del av arbeidsoppgavene til RIF-bedriftene.

Det kan rådgiverne være glade for. Hansteen har foretatt en ringerunde til sine medlemmer. Den viste at nedgangen i boligområdet er betydelig.

– Minst en halvering, sier hun. For de øvrige områdene, skole og sykehus, industribygg, olje- og gassektoren, havnesektoren og samferdsel melder RIF-bedriftene om nærmest uendret aktivitet.

På styremøte

Bransjeforeningen Boligprodusentene har ennå ikke spurt sine medlemmer om hvor hardt nedgangen rammer.

– Derfor kan jeg ikke svare på om vi står overfor permitteringer, men dette blir helt klart et tema på vårt neste styremøte senere i august, sier styreleder Gunnar Wedvik.

Så langt i år har boligmarkedet falt med 29 prosent, mest i urbane strøk, ifølge Boligprodusentene. I fjor ble det ført opp 32 000 boliger, i år ser det ut til å bli 24 000–26 000.

– Dette er et nivå vi har ligget på i mange år, slik sett er det ingen dramatikk i det. På den annen side mener Prognosesenteret at det er behov for 40 000 nye boliger hvert år. Hvis de har rett, så styrer vi mot en uheldig prisoppgang, sier Wedvik.

Mer enn halvert

Veidekke er blant dem som har merket det sviktende salget av leiligheter i urbane strøk.

– I fjor hadde vi over 1000 leiligheter under oppføring, i år er det rundt 450, det er mer enn en halvering, forteller Terje Venold, konsernsjef i Veidekke ASA.

Han ser likevel ikke mørkt på situasjonen: – Selv om det er en nedgang for boligbygging, er det samlede BA-markedet fortsatt høyt og det vokser, men med lavere takt.

– For boligutviklerne er nok situasjonen tøff nå. Vi selger nesten ikke boliger for tiden og setter derfor i gang svært lite. Ved inngangen til 2009 vil Veidekke ha svært liten virksomhet innen bolig i egen regi, sier Arne Giske, administrerende direktør i Veidekke Eiendom.

Lagt på vent

RIF-direktør Liv Karin Hansteen viser til at regjeringen gjennom de siste årene har lagt en rekke bygge-, vei- og jernbaneprosjekter på vent av frykt for overoppheting av økonomien.

– I 2003 utarbeidet Multiconsult en omfattende rapport om offentlige bygninger, og dokumenterte at vedlikeholdsetterslepet var på 163 milliarder kroner. Etterslepet er ikke blitt mindre de siste fem årene. Bare på den kommunale eiendomsmassen er vedlikeholdsetterslepet beregnet til å ligge på minimum 40 milliarder kroner. Videre anslås vedlikeholdsbehovet til kirkebyggene å være 10 til 15 milliarder kroner, i veisektoren er det 40 til 50 milliarder, T-banen i Oslo trenger fem til sju milliarder og flyplassene 20 til 25 milliarder kroner.

Motkonjunktur

President i BNL, Peder Backe, vil ikke være med på at byggenæringen nå ber om politisk inngripen nærmest som motkonjunkturpolitikken fra 1970-tallet.

– Nei, jeg ser ikke dette som et motkonjunkturtiltak. De fleste er vel enige om at det er mange uløste oppgaver i det offentlige, oppgaver byggenæringen nå har kapasitet til å ta, sier Backe.

– Å bruke offentlige budsjetter til å jevne ut svingninger har klare likhetstrekk med motkonjunkturpolitikken, sier samfunnsøkonom og seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret. Men han er ikke avvisende.

– Å sette i gang offentlig byggeaktivitet når kapasiteten er lav, er en god idé, sier Røed. Han peker på at kritikerne av motkonjunkturpolitikken hevdet at den bare bidro til å utsette nedleggelsen av bedrifter som ikke hadde livets rett. – Slik er det jo ikke nå, sier Røed, som har arbeidsmarkedsøkonomi som spesialfelt.

Lønnsomt

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke innsatsen i offentlige prosjekter nå. Det er ikke lenge siden et sykehusprosjekt til drøyt 500 millioner kroner på Lillehammer måtte stanses fordi det ikke kom inn et eneste anbud, mens vi nå har kapasitet, sier BNL-direktør Sverre Larssen.

I et møte mellom BNL og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa før sommeren avviste Kleppa å bruke mer offentlige midler for å kompensere for lavere privat byggevirksomhet.

Terje Venold i Veidekke er enig i at politikerne nå må kjenne sin besøkelsestid og starte prosjekter: – Etter den debatten som har gått om veistandarden og transportsektoren vil det nok komme midler til veisektoren.

Vekst i svart arbeid

BNL frykter at en nedgang kan føre til oppsving i bruken av svart arbeid.

– En mulighet er at mange av de utenlandske bygningsarbeiderne som mister jobbene sine, blir her og jobber svart, sier Larsen.

Innføringen av ID-kort på alle byggeplasser skulle motvirke slikt.

– Ja, men hvis man gir blaffen i regelverket, er det mulig. Byggherrene må engasjere seg mer. Petter Stordalen setter jo bare jobbene bort og gir faen. Vi etterlyser mer og bedre kontroll fra Arbeidstilsynet.

Trist

– Det er trist at en mann i Sverre Larssens posisjon ikke har satt seg bedre inn i saken før han uttaler seg, svarer Petter Stordalen, som avviser anklagene. – Som oftest kommer utbyggerne til meg med prosjekter for å høre om vi er interessert, de står for både prosjektering, finansiering og utbygging. Ingen av våre hoteller har vi bygd selv, sier Stordalen.

Fagfolk forsvinner

Både BNL og RIF tror at nedgangen nå bare er midlertidig. Derfor er det så viktig å holde på folkene.

– Vi bygger jo for få boliger, derfor må markedet opp igjen. Men jeg tror at starten på neste år kan bli tøff for mange. Nettopp derfor er det så viktig å få en skikkelig debatt med myndighetene. Hvis vi får 10 000 permitterte nå, ødelegger vi rekrutteringen for mange år framover og på sikt har vi et enormt behov for folk, sier Larssen.

Terje Venold mener at det ikke bare er negativt at bremsene nå er slått på.

– Det har vært en uakseptabel kostnadsutvikling, og det er ikke mulig å få en optimal drift i en slik situasjon. Det rammer produktiviteten. Transport blir en flaskehals og generell ressursmangel fører til forsinkelser. Derfor er det også positivt med en viss nedkjøling.

Vil utvide

Peder Backe mener også at nedgangen er midlertidig. For ham er dette mer enn et offisielt BNL-synspunkt. Peder Backe er i ferd med å utvide Backe-gruppen med tre nye bedrifter i Stavanger-Sandnes, i Bergen og i Trondheim.

– Vi fortsetter det arbeidet som før. I Sandnes er vi nå i gang med Backe Bygg, mens vi planlegger å starte i Bergen og Trondheim i løpet av 2009. Det vi ser nå, er svingninger bransjen lever med, mens vår horisont er lengre, sier Backe.