Forsknings-senter for bedre helse

  • nettarkiv

Nybyggene åpnes i slutten av mars. I tillegg til å være et senter for medisinsk forskning og næringsutvikling etablert av en av verdens største legemiddelgiganter, skal Rikshospitalet leie lokaler for å drive forskning. Et knoppskytingssenter for unge forskere samt et konferansesenter med store auditorier, forelesningsrom og grupperom etableres også i bygningene.

I knoppskytingssenteret får forskere benytte lokalene gratis i inntil halvannet år for å kommersialisere ideer. Som globalt forskningsselskap ønsker GlaxoSmithKline, som leier senteret, at de kan opptre som tilrettelegger og inspirator for helsefaglig forskningsinnsats i Norge. Pecunia AS eier byggene.

Forskningsgigant

GlaxoSmithKline har et årlig forskningsbudsjett på 35 milliarder kroner. Selskapet jobber spesielt med molekylærbiologi og genteknologi. I Norge bruker firmaet årlig 30 millioner innen klinisk legemiddelutprøving samt kompetanseoverføring innen forskning og sykdomsbehandling.

Rikshospitalet blir en av leietakerne i det nye forskningskomplekset og nærmeste nabo til legemiddelgiganten på Gaustad i Oslo. Resten av hospitalet ligger et steinkast unna på den andre siden av Ring 3.

Tre separate bygg

Totalt inneholder senteret tre bygg på til sammen 24.500 kvadratmeter inkludert kjelleretasjene. I øverste bygg mot Ring 3 skal Glaxo ha egne lokaler. I dette bygget finnes også møtesenteret og knoppskytingssenteret, i tilegg til kantine for hele komplekset samt hovedinngang.

De to nederste byggene, som Rikshospitalet leier, får felles kantine med legemiddelgiganten i tillegg til felles møtelokaler. Alle tre byggene har dessuten gjennomgående kjeller med felles parkering, og består av kontorer og laboratorier.

Grønt drag

Reguleringsplanen for området stilte krav om gløtt til grøntdraget som ligger langs den ene siden av de tre byggene. På den andre siden av grøntdraget ligger Forskningsparken og Universitetet. - Åpningene gir luft og lys i hele anlegget, sier arkitekt Kristian Ødegaard i Arcasa arkitekter as. - Reguleringsplanen ga oss en utfordring som har gitt betydelige kvaliteter til prosjektet. Sammen med prosjektansvarlig Per Erik Martinussen har Ødegaard jobbet med prosjektet siden 1998/99.

De tre byggene består av fire etasjer med en toppetasje på bygget nærmest ringveien. Fasaden mot Forskningsveien er av forblendet tegl, og bygningskroppene har en renskåren geometri med fin og enkel detaljering.

Mot grøntdraget har arkitekten gitt byggene et annet uttrykk. Her henvender fasadene seg mot parken. Store glasskarnapper formidler et inntrykk av åpenhet og utsyn, og vil fremstå som en lysende lanterne. Fasadene er utført som systemfasader med platekledning utført i grålakkert aliminium i tillegg til glass. Det er lagt stor vekt på holdbarhet ved valg av materialer for fasadene.

Fin ramme

Romsligheten i parkdraget opp mot ringveien og det nye Rikshospitalet på andre siden av veien gir en fin ramme rundt byggene. Arkitektens ide har vært å gjøre fellesarealene så lette og transparente som mulig. Innvendig er det brukt lyst ask parkett og de samme materialer i spiler og trepaneler i fellesarealene. På gulvet i foyearealet og i trapper er det valgt portugisisk kalkstein.

Ventilasjonen er utført med stor grad av integrerte løsninger i konferansesenteret. Rister for diffus tilluft og sentralavtrekk er bygd inn i vegger og brystninger og er tildekket med spilefelt utført i ask. Spileveggene i ask går igjen i alle møterom og auditorium samt kantine og resepsjon.

Kontoretasjene i byggene har en midtsone med fellesfunksjoner som arkivrom, tekjøkken bibliotek og lignende. Kontorene ligger ut mot fasadene og har en standardstørrelse på 10 kvadratmeter. Oppvarmingen er basert på strøm og konvensjonelle panelovner. Kjøling ligger i taket. Det ble undersøkt om muligheten for å få fjernvarme til området, men dette var ikke innen rekkevidde, ifølge arkitekten.

Bæring i stål

I karnappene på byggene er møterom og fellesarealer plassert. Det er her det er best utsikt og best lys. Ideen er at dette skal alle få ta del i.

Kjelleretasjene er utført i plasstøpt betong. Resten av bæresystemet er en vanlig stål- og hulldekkekonstruksjon. Og når forskerne er lei av å forske, kan de nyte solnedgangen over Oslo og beskue både fjord og koller fra taket. Alle byggene har nemlig fått takterasser med en fantastisk utsikt.