Forskning på stedet hvil

Dette fremgår av aktuelle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Da myndighetenes engasjement i næringslivets FoU har stått like stille som bedriftenes i perioden, er Norge som nasjon like langt unna de djerve fremtidsmålene som noensinne. I mellomtiden har våre konkurrentlands næringsliv fosset ytterligere forbi oss i egen FoU-satsing.

Selve industriens FoU er blitt redusert i perioden og dermed representerer industribedriftene nå – for første gang – mindre enn halvparten av næringslivets forskning. Positive tegn er allikevel at FoU-årsverkinnsatsen har hatt en reell økning i toårsperioden. Liksom det etter hvert blir et stadig mer høyt utdannet forskerkorps rundt om i bedriftene: 719 FoU-årsverk ble utført 1999 av medarbeidere med doktorgrad. Gledelig er også å se at forskning innenfor fiskeoppdrett øker fra 8 til 170 mill. kr mellom de to årene, etter at denne næringen i årevis har høstet av statens gratisforskning.

Ved forliket mellom sentrum og venstre om 2001-budsjettet, valgte Stortinget å prioritere den minste del av Hervikutvalgets forslag, som gikk på å subsidiere bedriftenes kjøp av eksterne forskningstjenester. Men bedriftenes kjøp av eksterne forskningstjenester reduseres i reelle mål fra 1997 til 1999. Det gjør også kjøp av tjenester fra norske institutter og universiteter som Hervikutvalget særlig ville understøtte.

Nei, det er kjøp av forskningstjenester fra utlandet som øker fra 35 til 42 prosent av all anskaffelse av ekstern FoU-bistand. Olje og kjemi kjøper FoU ute, men det gjelder også de fleste større næringene, ikke minst de nye tjenestenæringene. Bruken av instituttenes tjenester utgjør nå (1999) bare halvparten (53 prosent) av det som går til kjøp av FoU i utlandet. Dette bør være signaler til regjeringens oppfølgingsarbeid med Hervikutvalgets samlede konklusjoner frem til revidert nasjonalbudsjett i mai 2001.

Samtidig er det i statistikkmaterialet tegn på at flernasjonale konserner satser mindre enn før på FoU gjennom sine norske selskapsenheter.

Dette er SSB-kartet over hva bedriftene gjør i Norge. Noe annet er liksom ikke deres bord. Mens andre land sitter med tegninger som også viser hva deres næringsforetak gjør av FoU utenlands. Og det er mye, for svenske, danske og nederlandske foretak, men lite for norske – norske bedrifters FoU utenfor Norge er, så langt, helt marginalt. Og dermed blir norsk næringslivs samlede tilfang av FoU – hjemme pluss ute – enda mindre!

O. Henrik Braastad