Bloddrone: Går det som forskerne ved Intervensjonssenteret tor kan droner levere blod og medisinske prøver mellom de ulike sykehusene i Oslo i fremtiden. Her Amazon-dronen som skal brukes til å levere pakker fra nettstedet. (Bilde: Amazon)

Norske forskere vil bruke droner til å levere blod

Mellom sykehusene.

Det norske helsevesenet står foran en teknologirevolusjon på alle nivåer. Ikke minst vil den enorme mengden informasjon de allerede har og fortsetter å akkumulere utløse fantastiske muligheter som vil komme individet og felleskapet til gode.

De seks milliarder kombinasjoner vi alle bærer på i arvestoffet vårt kan bli en svært viktig kilde til bedre individuell medisinsk behandling.

Det sa Erik Fosse, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, på TUs e-helsekonferanse 2016.
Men teknologi kommer i så mange former.

Droner spenner fra leketøy til produktive leveringsplattformer. Det vil forskerne ved Rikshospitalet se om de kan utnytte for å redusere ulempene med Oslo-sykehusenes geografiske plassering.

Droneblod


– I dag er det slik at Blodbanken ligger på Ullevål og de viktige laboratoriene er spredt rundt på de ulike enhetene ved Oslo Universitetssykehus. Oslo universitetssykehus bruker store summer på transport av prøver mellom de ulike delene av sykehuset, sier Fosse.

For å effektivisere transporten ønsker forskerne å teste ut transportdroner til å frakte blod og prøver. Det kan være både raskere og billigere. En drone kan levere blod fra Ullevål til Rikshospitalet, Radiumhospitalet eller Aker Sykehus i løpet av noen få minutter.

– Om ikke drosjenæringen skyter dem ned da, spøker han.

Dataanalysen blir svært viktig

Dataanalyse: Medisinske data vil bli et av de viktigste medisinske fremskritt noen gang og vil revolusjonere måten vi behandler mennesker på.
Dataanalyse: Medisinske data vil bli et av de viktigste medisinske fremskritt noen gang og vil revolusjonere måten vi behandler mennesker på. Foto: Lizette Lindmark

– I dag er IT-avdelingen bare et datalager for pasientinformasjon. Samtidig er dette et råmateriale som kan gi oss mye bedre forståelse og et grunnlag for individbasert terapi. Big Data trenger seg frem og vil bli et svært verdifullt verktøy for oss, både i behandling, men også i forskning, når vi kan sammenlikne alt datamaterialet fra litteratur og journaler, sier han.

Et par områder peker seg ut for denne utviklingen, mener han.

I dag er radiologi er flaskehals fordi det kreves to leger til å vurdere bildene som bare er en analog representasjon av den digitale informasjonen.

– Etter hvert er det sannsynlig at bildene kan analyseres automatisk av datamaskiner. Det finnes allerede programvare som analyserer medisinske bilder. Programvare som kan relatere bildeinformasjonen til et enormt antall liknende bilder og som kan bygge opp mer kunnskap over tid. På samme måte kan vi analysere vevsprøver innen patologi, sammenlikne geninformasjon og mye annet.

– Det er nok en del tradisjonelle grener innen medisin som vil endre seg fordi dataanalyse kan gi gode, raske og billige analyser. I fremtiden vil vi kanskje se færre leger og flere fysikere og ingeniører i sykehusene, sier Fosse.

24/7

Teknologirevolusjon: professor i medisin, Erik Fosse, mener sykehusene må ha den tunge kostbare maskinparken i sentrum og alle de ulike profesjonene må dele på den. Døgnet rundt.
Teknologirevolusjon: professor i medisin, Erik Fosse, mener sykehusene må ha den tunge kostbare maskinparken i sentrum og alle de ulike profesjonene må dele på den. Døgnet rundt. Foto: Odd Richard Valmot

Han mener den tekniske utviklingen er i ferd med å løpe fra den tradisjonelle tankegangen rundt sykehus.

– En MR-maskin som er fem år gammel er som en like gammel PC. Den er utdatert. Teknologien utvikler seg raskt og nedskrivning og utskifting er noe vi må ta inn i sykehusplanleggingen. For at det skal være kostnadseffektivt må vi ha så lite teknologi som mulig, men til gjengjeld utnytte den bedre enn vi gjør i dag. Vi kan kanskje ikke bare bruke maskinene i kjernearbeidstiden. Vi må dele på dem mellom de ulike medisinske profesjonene og vi må utnytte investeringene, kanskje døgnet rundt, sier Fosse.

Derfor tar han til orde for å bygge sykehus på en annen måte- med den tunge teknologien i senter. Det gir kort vei til de viktige og kostbare maskinene.

Nye operasjonsstuer

Fremtidens operasjonsstue vil være integrert med tungt diagnostisk utstyr. Intervensjonssenteret har et prosjekt i samarbeid med Siemens som skal ha billedannede maskiner mest mulig integrert.

Det vil være mulig å ta MR, CT og røntgen i tilknytning til operasjonen uten å frakte pasienten lang vei.

– Veldig mye av det vi gjør når vi opererer er å se på skjermer. Jo bedre informasjon de kan gi, enten det er fra en bildedannende maskin, eller et kamera inne i kroppen, jo bedre blir resultatet. Her vil vi kunne fjerne svulster rett etter diagnosen og sende pasienten hjem etter noen timer, sier kirurgen.

– Det eneste som er sikkert med teknologi er at den går i stykker. Spesielt når det er mye av den. Derfor må vi ha en dublering av avanserte operasjonsstuer slik at den ene kan overta hvis noe i den andre ryker. Dette har også konsekvenser for bemanningen og det ser vi allerede. Mange konflikter på sykehusene handler om hvordan teknologien implementeres.

Velsignelse for pasienten

Fosse er ikke i tvil om at den raske teknologiske utviklingen er et gode for pasientene og nevner et par eksempler.

I dag er det stadig vanligere å bytte hjerteklaffer på folk uten å operere. Der man før blottla hjertet gjennom en oppsaget brystkasse kan man nå gå inn i en åre i lysken og skifte ut hjerteklaffen.

Det er heller ikke lenge siden det å fjerne en svulst i leveren var en omfattende og alvorlig operasjon.

– Nå kan mange pasienter bli behandlet med kikkhullskirurgi. Langt flere overlever og det er i de fleste tilfeller lite belastende for pasientene.

Hvem har ansvaret?

Fosse ser også en del problematiske trekk ved teknologiutviklingen. Stadig flere av oss bruker ulike helseapper og mange av dem er dårlige.

Kommuner tar også i bruk mobiltelefoner og andre enheter beregnet på forbrukermarkedet, slik som GPS-sporing av demente.

– Det er ulike krav til forbrukerprodukter og til medisinske produkter. Hvem har ansvaret hvis GPS-en svikter og den demente går ut i togskinnene, spør han.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)